Strandsaga Air-Port...

Nå er Naustdals stor sønn kommet på besøk og da er det ikke noe tv-titting, nei det bar rett på Strandsaga å fly pg-trike i hele dag. Dagen begynte med strålende sol, og eg fikk hele syv flyturer hvor det siste gikk rett hjem og landa i hagen...

 Johnny Svardal er klar tidlig på morran, synes eg ser en C-max ved siden av han.

 Vi heiv triken på hengeren og kjørte ned til isen, Arne kom hakk i hel.

 Her kommer eg putrende med hele flyfarkoste min, vingen har eg på fanget:-)

 Vegard kom etter hvert, han ble tidlig ferdig idag når sola tittet frem.

Her har vi virkelig en flott boltreplass og leke å lære på. Kansje eg røpe en liten hemlighet frem i mot helga, ja vi får se. Imorra skal vi ut å teste C-Max,en til Johnny på isen...

Video fra en av startene mine idag:
http://www.youtube.com/watch?v=n9-o39995F8

Flere nyheter fra Termikk&Rotor.

Ja sjekk opp, flere snille dhv 1-2(En-B) vinger som har økt glidetallet drastisk. X-Rated 6(sele) er kommet med masse nye forbedringer enn forgjengeren...

http://www.paragliding.no/ 

Nova her forbedert glidetallet til Mentor 3 med hele 0,6, og om det stemmer er det enormt.

Testen av Mentor 3: 

http://www.paragliding.no/filer/Info_Mentor3.eng.pdf

Den nye sela til Woody Walley, X-Rated 6.(bilde av undersida)

Dette blir nok en spennende sak, lettere enn forgjengeren er den også, fåes kjøpt hos T&R

http://www.paragliding.no/butikk/seler

Ozone buzz Z4

Ozone hevder att Buzz Z4 har 0,6 bedre glidetall. Da skulle Buzz Z4 gli like godt som Rush 3?

Vingen kan betilles her:

http://www.paragliding.no/en-b

TV-dag ble til ræva-dag...endte godt tilslutt da...

Idag var det tåke når eg kraup ut av loppekassen i ni-tia, hadde så mange planer i hauet mitt. Visste att den harde trike-kjerne skulle ned på isen og leke seg, men eg visste ikke akkurat ka eg selv ville.

Pratet både med Arne og Vegard i tlf på morran, dem var helt klar ka dem skulle, nemlig på isen og fly propell. Eg var i bedaring sia tåka lå tett her oppe, ville og så gjerne se jentene i Tour de Ski ferdig først. 

Prrrrrrr hører vi og titter ut av vinduet, der dukker Vegard opp rett utfor stuevindet. Han kommer inn over landinga her og tar en lowpass, er flere blåe hull i tåka nu. Fan tenker eg, må hverfall se jentene ferdig opp "monsterbakken", mens Vegard purtret litt utfor utfor hjemme og fristet meg...

Går i fjøset og fyller tanken på triken, laster alt på og kjører med vingen i fanget bort på jordet for og ta av. Hiver vingen av der kor eg skal starte og kjører motoren litt varm langs startstripa før eg skal til å legge vingen ut. Ser tåka har krøpet nedover endel, men ikke så mye att det ikke gikk an å fly. Men uansett lå tåka lavt her, beregner att eg ikke får sikker høyde i tilfelle motorkutt over skogen som eg må over for og komme ned til Strandsaga der kor gjenget var.

Over Mjøsa så det mye bedre ut, men eg måtte over skogen alikavell. Hmm, vurderer att og frem, hiver faktisk triken oppå hengeren for og dra ned til de andre. Arne plinger og sier det er fint der nede, tåka ligger ca på 200m over Mjøsa. Men eg vet fan ikke ka eg vil idag, lysten til og se hr. Nortug opp monsterbakken er sterkere en flysuget samme fan korsen eg snudde på flisa inni hodet mitt. Arne og Vegard var litt småsint på meg nu siden eg ikke kom, ja det viser bare att dem er helt oppslukt av å trike for tia:)

 Mikko og Mira ser etter blåe hull til han far, men ikke fan...

Satte meg ned i stua og så på sporten videre, men angra som bare det når han derre hr. Nortug sviktet. Tour de Ski er for mannfolk og ikke for taktikkere som Nortug. Tru aldri han kommer til å vinne det "gemet" kor man rett og slett må vise makta si frem i alle løp, det har han ikke kapasitet til. Russerene var råsterk idag og vi får nok en kamp på ski med dem fremover i de neste årene...

Men eg å Mikko hadde så sabla mye enegi i kroppen idag att vi nesten gikk i flint, spurte gutten min om vi skulle sykle en tur. Ville ikke sparke idag siden dem hadde strødd veien, tok sjansen på og sykle siden det var sjerpet på litt. Vi tok avgårde ca. 20.00 ikveld med hodelykt og tok kursen mot Hamar, men nå gikk det unna med to idioter fulle av energi. Begynte å bli redd den lange unnabakken fra Jevanord-krysset og ned mot krysset som går til Jessnes, is og møtene biler i ei steikanes fart. Ikke kunne eg bremse mye heller for da ville det gå rett i grøfta, og heldigvis fikk ikke Mikko dritenød i nedoverbakken, for da setter han seg rett ned momentant og gjør seg ferdig:-)

Etter å kommet frem i bunnen av bakken pustet eg lettet ut etter å ha vært livredd i ca. 1 km, men nå var eg ikke så frustrert lengre. Angsten i unnabakken hadde fått sinnet mitt til og bli lettere i kroppen siden eg ødela dagen med tv-titting, så no ble det full peising videre. Vi stoppet nede ved betongkaia som er på sykkelstien mellom Jessnes og Hamar, da fikk Mikko 5 læpp. Full fart videre til parkeringa nedenfor togstasjonen i Hamar, bråsnudde og peisa tilbake. Kom til betongbrygga igjen, ga nu lov til Mikko og ta 10 læpp(læpp betyr og slurpe vann med tunga) for vi raste videre mot Brumunddal. Så på klokka att vi hadde brukt litt under timen på hele turen som er på 25 km, og det med innlagt stopp for "læpping". Det var bare et bevis på mye innebygd enegi i oss begge to, samt att formen på oss begge er bra for tida.

Men gjenget på isen hadde koset seg og fikk flere turer i trikene sine, angrer bra att eg så på TV idag og ikke ble med trike-kjerna ned på Mjøsisen, DET SKAL ALDRI SKJE MERE...

Snørekjøring til Steinfjellhytta...

Skitur fra Vollkoia til Steinfjellhytta(22km tur/retur) sammen med Trond og bikkene i mildt og findt vær. Ikke så mye folk heller idag, eller var det bare vi som var tidlig på,an...

Igår plinga Trond og ville på ski med bikkjene, eg fant ut eg ville det samme siden det var endel tåke å litt fuktig luft nede i Brumunddal. Av erfaring fra tidligere vintre vet eg att 95% av tilfellene når det ligg tåka her nede er det som regel flott oppe på Hedemarksvidda, og det stemte idag og. Det var ikke sol, men mildt og overskyet, ja flotters tur for og ta skiene fatt. Avtalen vår og møtes 09.00 oppe på Vollkoia, smøre skiene og "peise" avgårde med bikkjene foran oss. Vi møttes som avtalt, rigga oss ferdig og dro oppover mot krysset til Blåmyra og tok til høyre mot Steinfjellhytta. Skisporene var perfekte, ja dette var digg syntes eg. Husker Spott(Alaska Husky) fra ifjor, en racer å dra, det var da eg fant ut att eg må bytte Pontus ut med Mikko :-)

Mikko og Spott spant avgårde med oss på slep, ja det gikk steike fort. Men Spott har ikke fått trening i høst, det så vi tydelig idag og igjen fikk eg en bekreftelse på att treninga mi har funket på "slepe-gutten" min.

Vi møtte tre hundespann med 8 hunder hver, tror kansje det var et løp siden dem hadde startnummer på seg. Dæven det var gøy å se på, litt av ei fart dem oppererer med, ja kunne tenkt  meg det selv...

Her er vi kommet tilbake etter endt tur, tror det blir flere. Trond sulle trene Spott litt neste uka, så er han nok på topp igjen.

Men eg er glad eg valgte en Alaska Husky til hund, og gleder meg videre til turer sammen med Trond og Spott. Kansje det blir tur fra Vollkoia til Bjønnåsen og overnatte på hytta til ho Tove-mor:-)

PAP-triken til Vegard har fått ski på...

Ja det er bare å ta av seg hatten for han "gamlefar", han e som en yr å vårkåt tenåring når det gjelder å mekke på flyfarkostene her i Hedemarken Luftsportsklubb. Må bare si; de gamle er eldst...

Endelig fikk Vegard montert på snowboardene på sin pg-trike, det har han lengta etter.

Det skal ikke være noe usagt om "stå på viljen" til Arne Strandlie her i klubben, vi kan trygt gi han tittelen som klubb-mekanikeren vår. Han har jobbet to kvelder, sveist og styrt sammen med PAPgutten i verksteds-bua si til sent på kveldene. Men skal ikke ta fra Vegard att han er en liten luring selv, han er flink å planlegge samt å mekke selv.

Her er gutta i full planlegging og jobbing med styresystemet til triken, her skal ikke noe taes for gitt. Dem hadde diskutert han Stein-Are oppe i bua si ikveld, og fant ut att han S-A har boksehansker på når han skal mekke selv. Snakk om "hestkuka", tenk å snakke sånn om meg som alltid skriver så pent om dem, i tillegg att eg alltid flyr fra dem.

Men fikk meg en aldri så liten overraskelse ikveld, dem lurte seg hit på jordet ikveld og monterte triken sammen i mørket. Startet opp helt i sørenden av jordet og kjørte gærning med hodelykt på. Tove sprang i vinduet og sa noen hadde tatt triken min, hmmm, vi skjønte fort att det var Vegard-gutten som hadde fått dreis på skien til tre-hjulingen sin...

 Sånn ser PAP-triken ut UTEN buret/motoren og sela påmontert.

Arne og Vegard hadde "spekulert" ut et lettvint og flott metode for innfestning til bakskiene, og fremskia var jo helt profft montert, ble nesten aven...

Vegard sitter i den orginale sela som om han flyr uten trike, samme opphengte og. Dvs. att når han skal fly trike monterer han han bare buret rett oppå triken, og trer den rett i orginalfestene som består av kun to låsesplinter når buret er på plass. Men sittekomforten kontra min trike med fast sete er diskuterbart, opphenget også. Egentlig handler PAP-triken litt om behov for frakting på liten plass(lite volum demontert), lett rigging og enkel konstruksjon.

Men man skal huske på att jo enklere ting er bygd til en sikker konstuksjon er det som regel det beste. Når man evt. kjøper eller bygger trike må man se litt på sitt personlige behov, gjerne prøvesitte og kjøre litt forskjellige før man vet ka man vil ha...

Bakskia har bare rør sveist fast rett ned på flatjernet med en liten forsterkning inni røret. Her tar man løs skia med røret som går innpå akslingen bare med orginalsplinten. det tar 2 min å bytte alle tre skiene til hjulene på, GRATTIS VEGARD...

Vi venter også spent på Arne sin private trike, bygginga er i full gang, nå er det motoren som er første-prioritet. Når den er skaffet til veie så bygger han videre, Arne vil være helt sikker på motoren, størrelsen før han går videre på prosjektet sitt...

Vollkoia - Målikjølen 25 km tur/retur, snørekjøring sammen med Ingunn og bikkjene på ski.

Lenticer på morran idag avgjorde att eg og Ingunn bestemte oss for å ta skiene fatt, vi hadde hele tre hunder med på turen. Sola tittet også frem, Ingunn hadde sin deby i hundekjøring på ski.

 

Her ser dere samlinga, vi lånte Pontus(Malamut) hos naboen, så lånte vi Ayla(Forster) hos Arne, og Mikko(Alaska Husky) måtte selvfølgelig være med. Ja han er sjefstrekker for tida. Og det fikk vi bevist idag, trur dokker ho Ingunn smilte fra øre til øre etterhvert på turen som Mikko dro på. Ingunn hadde gledet seg til dette, og alt sto til forventninga sier ho med et megaglis..

Eg hadde spent fast Ayla og Pontus foran meg og regnet med att eg skulle "koste" forbi ho oppover bakkan. Men nei, tru du pinadø ho ikkje holdt unna med bare Mikko, det hadde eg ikke forventet. Det skulle vise seg att dem holdt unna hele turen, på slettene måtte eg stake, mens ho bare hang etter han og dem glei ifra. No ser eg det Stig Kampesveen sa en gang til meg, "skal du ha trekkhund er Alaska Husky det beste du får tak i"...

Vi var også steike heldig med været, ca. -3 og sol på Hedemarksvidda, ja det var mange å se i løypa. Vi tok av til høyre mot Steinfjellhytta i første kryss der du kan velge kursen oppover mot Blåbærkoia og videre nordover. Enkelte strekninger var det bare kjørt tråkk uten spor, vi syntes det funket best. Ikke så mye folk heller den veien siden det ikke er kjørt skispor. Vi møtte også skuteren som slepte "snø-sletteren" etter seg, han var hyggelig og stoppet helt da vi passerte. 

Mikko på første "bæsjestopp", da fikk vi oss en liten stopp, men det varte ikke lenge før bikkjene var giret og ville videre. Husket løypa helt opp til Steinfjellhytta fra ifjor, derfra kurset vi bare etter skiltene kor det sto Målia. Planen var og gå helt opp til Målifjellet, men det var førsste turen denne sesongen til Pontus og Ayla. Så dem var ikke så sprek som Mikko-gutten som har jevnlig trening, han er bare helt utrolig med bare 15 mnd på nakken.

Her er vi kommet helt i nord-øst enden av Målikjølen og tok oss en pause ved ei elv som enda var litt åpen. Ja her ble det morro på pitstoppen, kom en eldre mann forbi med en bikkje, gjenget vårt ble oppgira og tok "en million" runder rundt hverandre med slepetauet ikoblet. Ja vi fikk ei lita "floke" som ble til ei stor ei, da var det bare å koble løs Mikko og løyse ut de to andre:-)

Tror nok det blir flere turer på oss i vinter. Sa til Ingunn ho bare kunne ta Mikko alene om ho ville, ho har god "kustus" på han supertøffe Mikko. Har jo trent Mikko endel fra i høst av når det gjelder trekking, først etter flerfoldige sykkelturer som har vært opp i 42 km på en tur. Han har dratt Casper i rattkjelke endel og et par skiturer rett før Jul. For ikke å snakke om alle turene opp til Bangsberg han har vært med på, så eg føler treninga har nyttet. Formen min er heller ikke såverst kjenner eg, vi var goslitne begge to da vi kom ned.

 

Leverte Pontus til naboen og kjørte Ayla opp til Arne, plutselig får vi tlf fra Vegard att det er triking på gang ned på isen. Vi heiv oss i bilen og kjørte ned på isen rett nord for havna i Brumunddal. Der var Vegard med triken og PG,en ja han fikk luftet seg noen turer også, mens Erik testet ut triken sin uten vingen på. Isen var trygg å god inne i bukta, her kunne du starte med hjul også. Da har både jeg og Vegard innfridd kravene for og få trike-utsjekk, da takker vi Jonny Kvalnes for oppfølging og mange gode tips underveis, tusen takk...

Jaggu fikk eg triket ordentlig første nyttårsdag...

Flott vær og ca. rundt pluss-minus null grader var det bare og prøve seg med ski-triken. Gledet meg å teste etter eg hadde justert opphanget, jepp, da satt eg som en konge i godstolen min:-)

 

Var kun meg og Tove første turen idag, Tove hjalp meg med risere og bremsehandtakene. Det er fint å ha hjelp til dette når man bruker tykke hansker. Var nordlig drag nede på landinga, så eg måtte ta av medvinds, men det funke jo som snus når man har ski kombinert med snø til underlag.

Kom flott opp og fløy 360,er over gården til jeg hadde etablert litt høyde. Bestemte meg for å kurse mot Høsbjør for og se etter gjenget, men ingen der. Tok kursen over Heia-loven og hadde litt motvind, prøver og sikre meg landinger hele tia, føler meg litt som i en hg liksom, naken kansje, men føler att eg må ha ei stor landing føreløbig. Selv om man nok parkerer triken på en femmøring om det skulle bli en nødvendighet, men eg vil være litt forsiktig.

Fløy videre over sentrum, kurset mot Botsenden og oppover ryggen langs Fangberget. Ja dette var faktisk spennende, kurset videre over Grønvold-bilhuggeri, vider over sentrum og tok E-6 hjem. Så Vegard og Erik sin bil var kommet på gården, fløy ned og landet med gjenget, Vegard mente eg utelandet siden eg ikke traff selve startstripa. Men føler meg ikke proff nok til det enda, landa på det store jordet rett sør av startstripa. 

Skulle forlenge bremsene litt, men Vegard ville eg skulle ta en tur til siden han enda ikke hadde sett startene mine enda. Erik hadde ikke tid å se på, han skulle på Bangs å ta en skliert. Ordnet meg klar og plagdes litt med startinga, kansje motoren va mellomvarm. Etter div forslag fra Vegard om å pluggbytte som ikke fungerte siden eg bare hadde en gammel plugg liggende, satte eg på den som sto i. Startet oppog feis avgårde, tok litt høyde over gården før eg fulgte E-6 nesten til Framnesbrua før eg stakk over Furnesfjorden. Isen er ikke frosset lengre enn til litt sør om Framnesbrua føreløbig, så eg tør liksom ikke å ta strake kursen over fjorden ennå, må finne ut av glidetallet uten motoren igang først.

Kom over Furnesfjorden og visste det var noen på Pærla idag, men ville ikke i le siden eg hadde motvind vestover. Fløy opp langs Stensengdalen og testet ut diverse turtall kontra gasspådrag. Snudde og tok samme rute hjem igjen, Tove tok imot meg og fikk trike litt uten vinge.
Sålangt har jeg funnet ut att eg ligg å kruse på 7100-7600 omdreininger for og ligge på null. Men det var litt opp og ned med lufta idag når man skulle gjennom inversjonen, peaket faktisk på tre m/sek første turen på nesten helt vanlig tomgang.

Tove fikk testet ut ski-vidunderet mellom hver tur eg hadde idag, ho må lære å kjenne kreftene om ho en gang skal prøve seg. Men vil nok anbefale isen som opplæringsted, det er for mye hindringer i veien her på gården om evt. sjevtrekk, motorkutt, etc. i startprosedyren.

 

Men en ting er sikkert; Det er megagøy å fly pg-trike, spennende, tenker landinger hele tia. Og gleder meg når flere kommer etter her i klubben, samtidig som vi utveksler erfaringer med hverandre, det er det vi lærer av. Imorra tenker eg kansje å ta turen ut til Helgøya og hjem igjen. Men det er lurt å ha med pakksekken i tilfelle motorstopp og utelanding. Man vet no aldri med di "dærre" totakts-motorene. Det er og blir en totakts-motor, men Ventoren har vist seg og være stabil om man flyr den som en totakts-motor skal gjøres. Reserveplugg er fint å ha med på turen, ja kansje niste og tilfelle man skulle lande aldri så øde...