fredag 31. juli 2009

Slå på Ring, ja slått gresset på starten ikveld(fre 31/7)

Lørdag 1-aug braker det løs på Ring, starten er "nybarbert", vi gleder oss. Vi bråbestemte oss ikveld(fre 31-7) for og dra å sjekke om det var greit å legge ut pg-vinger på take off. Pål å meg hadde egentlig planlagt det hele uka.
Jon nesten helt ferdigraket, det var superhøye bregner, og små kvister som hadde tatt til å begynne å vokse ut etter storsjauen vi hadde i høst. Så nu kan selv de med tynne konkurranseliner dra vingen trygt opp.Pål sine "høner" var med og hjalp til og bar gresset/brengnene utafor kanten, skal si dem var kvikk. Jon, Pål og meg var superfornøyd etter dugnaden, vi gleder oss ganger tusen. Så nu håper vi på en flott høst med mye sør å sør-vestlige vinder. Her skal det ikke rare "trøkket" inn når hoved-vinden er rett på Amlisberget.

Flyregler:
1: Må du lande nede, er det kun på den udyrket jordflekken du får lande(rett under start). Senere på høsten får vi lov og bruke en større åker. Viss du flyr ned til Mjøsa og lander har vi ikke noen avtale, må du lande, vær udmyk og si du måtte ned.
2: Trinn 2 elever får IKKE starte.(hvis instruktøren til eleven er med og godkjenner det, men da er det instruktøren som har ansvaret på starten)

torsdag 30. juli 2009

Kniv å ljå-sliping på gammelmåten

Fatter,n er ikke arbeidsledig når har er på besøk i Brumunddal. Idag høljet det ned hele dagen, begynte og kjede meg. Gikk i fjøs-verkstedet for og rydde, spurte pappa om han gidda og slipe kniver. Det kunne han godt gjøre, så eg leita alle kniver som fantes i hus og fjøs, å det var ikke lite.
Her holder han på med fjell-finnkniven min, godt å få den slipt, er ikke slipt siden 2005. Ryddinga gikk også bra, ble strønkent til slutt. Her er det full konsentrasjon på ljåen, begge ljåenene ble sylskarpe, så nu skal bare startene i Brumunddal passe seg. Er vel ikke mange igjen som sliper på gammelmåten, men sylkvasst ble det hvertfall. Er elektrisk motor på denne sliperen, men i gamle dager sto det noen og sveiva hele tia. Kjøttøksa å vedklyvarøksa ble å klar til hugging. Casper satt og fulgte med bestefaren sin mens han slipte, den skal tidlig krøkes sies det. Ja, ja vi fikk no halve dagen å gå litt til fornuftige gjøremål.

mandag 27. juli 2009

Galdhøpiggen 2469moh

Etter en tur på Juvasshytta i 2007 med pappa(75 i år) ønsket han å gå på Galdhøpiggen. Trodde vi skulle ta turen i 2008 men helsa til han skranta litt, endelig i år var helsa helt topp. Og med ekte feskarblod blanda med en voldsom iver etter og komme seg på Norges tak tok vi turen. Ingeborg ville og bli med på turen så vi bestilte en gaidet tur opp fra Juvasshytta.Pappa og Ingeborg klar til topptur. Søndag 26/7 møtte vi på Juvasshytta kl 09.00 og var virkelig spente, vi hadde 1 time til kaffe og planlegging. Var surt og kaldt, 5-6m/sek fra V, N-V, skybas på 1800moh så vi starta i tåkedotter. Etter å ha fått utdelt seler begynte vi og traske i vei, ved styggbreen måtte vi vente på alle for og gå i taulag. Bildet: Galdhøpiggen og Veslepiggen. Vi ankom breen på ca 2000moh etter en lett tur fra Juvasshytta, tok oss en matbit og drikke. Langt om lenge kom vi oss avgårde videre i lange taulag, var supermye folk på tur idag. Tok 45min å gå over breen og vi koblet oss av på ca 2200moh. Bildet: Fra toppen mot Glittertind, Visdalen skimtes så vidt. Skal si gamlingen var i form, etter utkoblinga fra tauet spurtet han neste fra meg å Ingeborg. Vi ankom toppen samtidig, tok oss varm kakao og nysmurt matpakke. Skyene kom og gikk hele tia, så vi fikk oss et gløtt av og til på utsikta. Her er Ingeborg og pappa stolt, toppen er nådd. Nu begynte vi og fable om Glittertind, så da har vi en plan neste år.

tirsdag 14. juli 2009

Møkka-juli så langt...(buhuu)

Etter en flott fly-juni gikk vi over til en begredelig juli, især for distanseflyvning. Lavtrykkene ligger i kø, nedbør superkraftig i flekkan, buldring av og til, og gikta på topp. Ja det sier litt om værsituasjonen for tida, er så (u)heldig og ha byttet arbeidsgiver fra NAV til vogntogkjøring, så møkkaværet har ikke plaget meg så forferdelig mye. Men nå klør det ut av fan i "skru-fingran" og titter på himmelen hvert 5 sek, samtidig som jeg følger med alle værmeldingene som fins.
(Bildet: Tatt ca 18.00 på gården idag) Mon tru katti det kommer kraftig inversjon på 2600moh og sør-østlige vinder.
(foto:Tove) Lørdagen fikk vi flydd lokalt på Bangsberg, var litt driv fra s-ø i lufta. Flydde 3 tandemturer, den første på ca 40 min. Da hadde passasjeren(utdrikkningslag) blitt skikkelig øltørst, så da landet vi. Det var en lokal bonde, artig det, han så ned på alle nabogårdene å kommenterte kor rotat dem hadde det på gårdene sine. Nr. 2 var en som fikk tur av venner og familie i gave, vi fløy litt over 20min før det spaknet helt plutselig. Vi datt gjennom på hanget, så det ble landing på alle vingene samtidig som var i lufta. (foto:Ingeborg) Tredje tur ble Ingeborg med, da hadde det blåst opp igjen på start. Vi fløy sammen med Frantz å Pål. Etter ca 30 min begynte det og bli byger overalt, vi prøvde og trosse så lenge vi kunne men ble mange droper etterhvert. Ble noen slalomrunder mellom bygene før vi landet, kun Pål som trosset litt lengre. Men han ble litt fuktig i forhold til oss, vi nådde akkurat og pakke før det begynte skikkelig og hølje ned.
Ingeborg smilte fra øre til øre, Frantz fikk nok turer til trinn tre og om han fløy hele dagen i shorts. Pål pakket så fort som han aldri har gjort før, regnet og vinden slo skikkelig inn nu, he,he...
På fredagen går eg på ferie, så kansje det kommer en dag eller to i juli med distansevær, vi får se.


søndag 5. juli 2009

Reportasje: Ozone Mantra R09 (åpenklasse)

Etter 52 timer(mars-juli) i Mantra R09 har jeg fått meg noen erfaringer med dette råskinnet. En ting er 100% sikkert, en sånn vinge flyr man ikke uten veldig mye erfaring. Jeg har flydd pg siden juli 1993 og vært innom mye rar og tøff luft, le-roterer så det holder, sterk vind i Nord-Norge, osv... Den verste lufta er sterk le-rotor uten termikk på le-sida, lufta blir enormt rotete.

Men jeg har jo for det meste gjennom karriæren min flydd fine turer gjennom snill luft, men man husker godt de fæle turene. Best av alt er at man tar lærdom av ting man har opplevd, husker jo gode distanseturer i snill luft meget godt også. (foto: Tove)Så vingen, R09: Dette er som jeg sier for erfarne piloter, en enorm flymaskin om man behersker den og du verden kor det glir. Gjør man ikke det har du alt å tape på og ha et sånt uhyre, man blir fort skremt av stygge episoder. Av innklapp har eg jo hatt mye 30-40% i begynnelsen, som gikk over til et øre inne ettersom eg ble flinkere til og forutse ka skjedde der over hodet mitt. Det verste eg har hatt er fronten som stupte ca 90 grader foran meg, med vingen som krølla seg som et trekkspill. Det endte i kravat som eg ble med i 2 runder for eg fløy normalt igjen.

Når det gjelder kravater, fikk eg sabla mye til og begynne med. Sleit litt i flekkan, men ble aldri over en runde før eg fikk dem ut igjen. Vingen føles som eg flyr med to vinger, hver sin vingetipp som vil sitt eget løp, men sånn er det bare. Man må bare finne ut den beste måten og bli med på, faktisk stole på at det flyr dit du vil. Av og til i steinharde kjerner kan det til tider være vanskelig å benke inn og få bli med oppover. Men mye jobbing så kommer det seg, ikke gi seg vet du.

Spinntendenser har jeg ikke opplevd, hodet mitt tenker veldig på flyfart. Jeg lar heller vingen stupe for og bli med, enn evt steile. Men når jeg får meg en kraftig karamell napper jeg begge styrelinene i bunn og vel så det, men dem bli bare der et tiendel sekund. Ting skjer jo veldig fort her i "svingan", så klarer man og være litt forutsigbar går det godt an å fly dette redskapet. (foto: Tom Salamonsen) Personlig trur jeg at jeg vil ned på en dhv 2-3 på neste vinge, litt mere avslappet når man flyr laaaange distanseturer. Men tror jeg vil fly denne vingen også i 2010, kun skifte linesett i vinter. Til syvede og sist er ikke dette vingen du kjøper når du har fått trinn-5, man må bygge seg opp litt erfaring også. Og er du ikke trygg på deg selv, glem åpenklasse.