fredag 18. mai 2012

Småpudder, glad gjeng, møkkavår...

Store gutter, store planer, vått i lufta, vått på en vess plass... Jaggu stemte yr mere enn sounding, SMHI stemte mest idag, nja ikke på det termiske... Men ingen skal klage på miljøet(harde kjerne) i klubben vår, finnes vel ingen mere opptimistiske piloter samlet, skal ikke nekte på att det fins enkelt-piloter som har mere trua enn oss;-)

Etter noen kaffekopper her hjemme oss Tove og meg med gjenget i formiddag dro vi sakte men sikkert til Høsbjør-landinga kl. 14.00 med ei steikanes tru att vi sko fly til Trysil og få loggedram hos Trysil-Stein... Men det lakka å lo, og vi var fan så tolvmodig for en gangs skyld. Skal ikke nekte på att eg å Øyvind tok oss en kanin-skliert først og lokka på oss en Bergenser som har paraply i sin C5...
Her rigger vi hele første tropp som kom opp på første tur; Tove, Øyvind, Junior, Pål og meg. Var ikke såverst i trua, kaldt og det kom cummuluser på rekke å rad...


Men det ble tett med skyer og vi begynte å drive "kødd" med hverandre. Fan nu kjeda vi oss, skulle hatt med gjenget på en skikkelig Lenangsfest(tror ik dem e moden for det;-) Men vi vitsa og spøkte om diverse termikk/sol-ting, og det som skjedde var att det grodde helt igjen.(skulle bare holdt kjeften igjen)

Plutselig dukka ho frk. "hink i helvete" opp med sin støttekontakt;)... Vi ble glad hele gjenget, ho ble glad, Arne humra og tok seg en røyk... Skal si det er stå på humør på Mona, knekt fot, betennelse i andre foten, men pytt, dama er det super-humør på... Gleder meg til Mona kommer seg i lufta igjen, regner med ho tar igjen mye av den tapte tid i lufta å starter først og lander sist;).....

Pål og "gamlefar" kokkelurer litt, tru det gikk mest på alt annet enn flyving sia det blei med en møkkadag. Men pinadø er Pål kommet seg i startene, før sneide han alt av einerbærbuser nedover, mens nå, hele 10 cm over alt av terreng som fins før han kom seg i fri luft.
 Bildet: Tove, Pål, Øyvind og Junior...

Thor-Arne og Erik kom opp rett før eg å Øyvind var kaniner, dem laug og skrøt nokka djevelsk kor fort dem hadde kjørt for og nå opp før det ble overskyet. Men personlig tru eg det va dem som va   "uturskukan" idag med været, sånn e d m den saken(fiskarspråk)

Junior gjorde seg startklar i når vi et pust inn, hele gjenget hjlpte han for og få ut en kanin til, kan like godt innrømme att han startet før meg og Øyvind. Han fikk god glid utover uten noen form for løft som han greide å eablere seg i, var ikke å vente etter all dritskyene som kom...


Junior på glid i sin Swing Astral 5 som er en meget snill og tilgivende toer, måtte gud hjelpe han opp til skybas...
Tusen takk gutter og jenter for en flott dag på Høsbjør, og for att eg kan blogge uhemmet uten att dokker kan bestemme ka skal stå her;)...elske doc alle...

PS: Tror nok Øyvind stakk av med lengste tur idag, gratulerer til Thor Arne som sudde i lufta etter han fikk kjeft av meg på radio. Han satte kursen mot landing men eg var kjapp å geleide han etter "kjernepilotene", og han fikk seg en super tur etter Øyvind og Erik hvor han utvida turen til det dobbelte og vell så det...

torsdag 17. mai 2012

17-mai, jaggu blei det pip på Høsbjør....

Idag våkna vi opp til et begredelig regnvær, Tove ordnet seg for og dra i tog med jentene mens eg kula han på sofa med 17-mai stemning på TV. Plutselig plinga Pål og var ferdig med sin feiring med barna, Tove kom hjem og vi fikk servert eggerøre med div stasj og gode greier. Plutselig fant vi ut att himmelen var på vår side og rett ned til Høsbjør-landinga.

Alle bilder: Tove

Vi dro opp en god kjerne; Erik, Geir, Tove, Pål og meg. Når det var skygge ble det litt stille, men fortsatt svakt inn, fikk trua. Geir var litt lunken, men resten av gjenget rigget for fullt. Eg starta først og var nokså spent ka lufta ville gi meg, store våte skyer var det på himmelen...
Glir ut og hører det piper nesten hele tia, ble glad, og jompa inn i fotposen. Til høyre bar det, litt motvind, tenkte eg skulle prøve slalomtraseèn, piiiip, piiiiip. Fortsatt halve bobler, tynte maks ut for eg heiv M4,en rundt i synk på innsida, men det funka og eg tok ca 650moh til og begynne med.

Bildet: Erik og meg. 
Erik var den første som kom ut etter meg og ikke lenge etter Pål i sin/min gamle Apco Simba med Tove sin Voyager. Han hadde jo selvfølgelig sin Factor 2 hos Kristin på Toten bortgjemt i en bod dypt nede i en kjeller. Tru han e litt redd for att vingen skal se dagslys:-)

Vi tulla nu att og frem alle tre uten att noen fikk noe særlig, enda var vi godt spredd i tilfelle gobobla skulle komme frem i all sin prakt. Mens 17-mai toget ruget rundt i sentrum, kneip vi igjen rompa og samlet kjerner. Men fan og, kjernene ble som eg sa før vi starta, våt termikk og vanskelig å ta.

Men tilslutt samla meg og Erik oss på hoppkanten og beg å skru samtidig som det peip i heile runder, jiiiippi, 17-mai here a come... Tok bobla opp til litt over 1000moh og så Erik ikke ble med opp, men kan love dokker det slanga seg hit og dit. Glir frem igjen og treffer ei nydelig boble(dagens beste) som tok meg til skybas. Bestemte meg for å fly hjem, landa og jublet sammen med Mikko...

Tove og Geir fikk seg også flyturer...
Bildet: Pål og Erik.
Øyvind kom til Høsbjør etter eg hadde landa og dro opp for og fly alene, var vel ingen som hadde trua mere. Sa han kunne lande oss meg og få en BLÅ PRIPPS... Må tru om det var Blå Prips som dro han hit:-)...han hadde fått følge av flere ballonger på turen kunne han fortelle, eg og Tove så dem godt fra gården her hjemme...

Øyvind og meg på jordet her hjemme.

 Var en glad og smårusa Øyvind som landet her hjemme, han virka rett og slett våryr. Heldigvis hadde eg fått av meg flyrusen og fått roa meg, men Øyvind var i hudreogti...

Man kan trygdt si det var gjensynsglede her:-)
Måtte få litt koz gogutten min, han e ikke sein å be når kløhanda kommer frem.

Nå gleder vi oss til flere ustabile dager på Høsbjør, kansje vi får hilst på Sverige herfra, det er ihverfall ikke umulig...

onsdag 16. mai 2012

Litt nødreperasjon av liner på min M4

Etter en litt uheldig episode med ei trelanding her tidligere gikk det noen liner. Linene var hele etter trelandinga i ei stor gran, men måtte reddes ned av faglig hjelp fra brannvesenet, hang ca. 8-9 meter oppe i lufta å dinglet. Dem måtte kutte 5 liner for og få ned vingen, eg kom meg fint ned med hjelp av den svære brannbilen med lift som dem hadde med:-)

Så ikveld etter det lyste opp hengte eg ut vingen over balkongen og begynte å gå gjennom den, visste att 5 liner var kuttet med kviv. Duken var hel på begge sider, linefestene og.

3 stk bremseforgreininger, 1 stk bremseline(hovedlina) og stabisatoren var klippt av, alle på høyre side.

Knut-Jørgen hjalp meg og fikk skifta linene, han var innom på kaffebesøk før han dro videre til Lørenskog, tusen takk for hjelpa;)
Har bestilt nytt hele linesettet fra som ble sendt idag 16-mai fra Ozone-fabrikken...

lørdag 5. mai 2012

I Hvalstad hos Espen

Imorrest kjørte eg, Tove og Mikko til Espen i Asker på besøk, lenge sia vi har vært der. Eg hadde et ærend ang. hundemat til Mikko og så ville gjerne Espen vise meg sitt lokale flysted.

Men tru du ikkje Mikko og Boss greide å stikke av en tur på formiddagen, men etter ca. 2 timer leting fant vi begge to til slutt...

Etter att vi fant bikkjene koblet vi oss opp for og ta turen opp til Espen sitt lokale flydsted, nemlig Skaugumsåsen... Vi gikk helt hjemmefra der kor Espen bor, det ble en koselig tur.

Espen advarte meg med att det kunne bli litt bratt i flekkan og det hadde han jaggu rett i, men Mikko klatra som fan. Boss var rene supern oppover fjellsida, men han har da ørten turer opp der. Espen viser stolt flere utkikkspunkt på vei oppover, jaggu hadde han også staret en gang her også, gærne mann:-)

Her er vi kommet helt opp, og eg kan skrive under på att det var fint å legge ut en glider for å starte, bare gress med fine berg innimellom.
MEN OBS: Dette er en stupstart så uten tvil en trinn 3 start, men Espen sa vingen kommer veldig flott opp når det står inn, alt fra s-ø til sør passer her.

Før vi skulle ta turen ned måtte også Espen "markere" sitt område, ja han "skvetta" etter Mikko og Boss. Vi tok en annen vei ned som var litt slakkere og litte granne lengre, men en superflott tur med en kompis man ser alt for sjelden;)