mandag 25. mars 2013

St.Hilaire, siste flydag (dag 7)

Lørdag reiste vi hjem på kvelden, men siden St.Hilaire ligger ca. 8 mil fra flyplassen i Grenoble fikk vi flydd litt på, ja la meg no se, vi fløy fra "superpærla-starten" i St.Hilaire... 

Men først og fremst vil jeg benytte anledningen og takke Tove og Arne for fantastisk oppvarting i år igjen, det skal ikke stå på gjestfriheten der i gården. Tusen takk for opphold igjen til Tove og Arne i Saint Bernad som ligger ca. 3 km fra nord fra St.Hilaire-starten.



Her står gutta og betrakter været lørdagsformiddag  etter enda en norsk og god frokost med god smak. Lite visste vi att selve flyvinga skulle bli spennende idag også, og samtidig gi oss et farlig punkt innen flyving.

 Kristian var virkelig imponert over starten og naturen her i St.Hilaire, ja han ble forelsket i plassen...

 Tove å Jon rigger med en gang de kom på start, jeg var sjåfør siste dagen for gjenget.

 Tove har startet og prøver seg langs ventresida etter fjellveggen, men det var lite løft...

Kristian lander, dem fikk litt hang på kanten for det kom en liten vind økning før regnet. Regnet kom og gutta hadde omtrent 800 høydemeter og fly av for dem sto på landing. Kristian speedet ut og kom ned i 360-svinger, landet hvertfall 4-5 minutter før Jon.

 Bildet under: Jon i sekkeform
Jon derimot fløy pent ned, det skulle vise seg og bli dramatisk. Vingen var blitt fuktig på den tida han brukte ned på ca. 800 høydemeter i regn, og han gikk i sekkeform ca. 100 meter over landing. Han fikk ca. 6-7 m/sek synk til og begynne med, var for lavt for nødskjermkast. Men han greide og stablisere vingen, han sa det føltes som om den ville spinne flere ganger. Han fikk synket ned i ca 3,5-4 m/sek og kom jobbende ned mot bakken, men eg så på hele episoden og så att han fikk stabisert vingen så han kunne lande på et vis uten å skade seg.

Heldigvis er Jon blitt en erfaren pilot med hodet kaldt i de fleste situasjoner, det hjelper virkelig på i sånne stressa situasjoer lavt over terrenget. Dette minner meg om da jeg iset ned på Bangsberg forrige vinter, akkurat som Jon beskrev vingen sin følte jeg det også. Kommer en utfyllende blogg om våte vinger, nedising og faremomenter vi som piloter blir utsatt for når ting skjer.

søndag 24. mars 2013

St.Hilaire (dag 6)

Endelig hadde vi sovet hos Arne i St.Hilaire med tykk god dyne over oss i ei skikkelig seng. Det var så mistenksom god Norsk lukt fra kjøkkenet når vi sto opp på morran.

Ja har du sett, Arne sto i skikkelig Norsk frokostlaging, egg å bacon fikk vi servert. Gud det var godt, nå har vi bare spist syltetøy og honning på de Franske hoteller i fem dager. Den her frokosten smakte ekstremt deilig, Arne visste vell innerst inne att vi var lei av søtsaker til frokost. Da hadde han bestemt seg for og lage ekte Norsk frokost til hele bunten.

Hagen til Arne og Tove med snø i føreløbig. Det hadde vært rene våren uka før vi kom, men så hadde det kommet skikkelig med snø noen dager før vi kom nedover, og dermed ble våren litt utsatt. I fjor når vi var her var det rene sommeren, vi satt ute i shorts og spiste frokost i hagen til dem.


Starten i St.Hilaire er fortsatt like perfekt, tror ikke det fins maken i her moderlandet vil eg tro. Men vi var jo kjempeglad for og få delta og fly herfra, det er helt digg...

Tove var først ut av oss på fredagen, avtalte og hente ho med en bil så ho skulle å seg 2 turer. Men lufta ble litt humpeti-dumpeti, så det ble med den ene turen fredagen.

Kristian starter og fikk seg en humpetur i slit og rykk i 2,5 timer, Kristian kunne melde att han ikke turte å ta et eneste bilde på hele flyturen.

Jon starter og fløy sammen med Kristian hele turen, ja tru han og holdt i styrelinene.

Her starter jeg og fløy sammen med gutt i litt over 50 min. Fikk meg et par kravater, en over start og en på le sida ved Les Gros Chenès. Da var ikke hodet mitt klar for le-sida i det hele tatt. Det var suerstabilt og ingen kom seg opp, ikke de lokale heller. Landet lengre sør i dalen ved Crolles sammen med både tyskere og lokale helter, det er ei offentlig pg-landing der.

Fikk haik to minutter og dro til starten igjen, startet og fløy lokalt. Telefon min lå gjenglemt oppe hos Arne, Tove var fri for strøm på radio. Avtalte og lande på hovedlandinga og sa fra til gutta på radio att Tove kom og henta oss nede. Vi landet omtrent samtidig alle tre, dette var en meget stabil dag, absalutt ingen bobler gikk gjennom inversjon.
Men se kor flott og lite snø det var nede i dalen, tror den ligger ca. 250 moh. Litt mat og drikke på den lokale restauranten hjalp godt på. Ikveld skulle vi som var gjester diske opp med Fransk middag til husverten, må si vi fikk det bra til også :-)

fredag 22. mars 2013

St.Vincent-Les-Forts (dag 5)

Vi bestemte oss og flytte leir på torsdag siden veien opp til starten i St.Andrè var hardpakket av sukkersnø. Men det har jo tross alt snødd tre dager og er ikke mere å forvente, vi skulle fly i St.Vincent som egentlig er en ettermiddagsplass.

Helt blått og stabilt når vi kom frem, tenkte vi hadde god tid. Tove skulle prøve en tidligtur, og eg skulle kjøre ned på landinga og hente ho et par ganger.

Tove startet og fikk hele 40 min første turen før ho datt gjennom, morrfreset tenkte vi andre. Det ble til att eg henta ho ettre turen med Arne sin bil. For da hadde vi leiebilen nede på landinga til neste tur til Tove.

De andre var utolmodig og startet en etter en, her er Arne som bor her nede i St.Bernad ved St.Hilaire-starten. Han fløy til han ble lei og topplandet. Det gikk ikke høyt i termikken på hele dagen.

Kristian startet også tidlig og fløy godt over tre timer, han sleiket lavt nesten hele tiden og. Men tru du ikke etter att alt var helt gjenngrodd av cirrius så traff han bobla og fløy til fjellet nord-øst av starten. Her kom han seg såvidt over toppen(ca. 2400moh) i meget turbulent luft. Ja det var bare såvidt han ikke trakk seg sa han etter endt landing.

Men turen hans ble råfin etter en sånn dag, han krysset til og med innsjøen og landet. Da var det lett for oss og plukke han opp siden vi skulle opp til Arne i St.Berad de siste to dagene å fly på St.Hilaire. Man kan trygt si han flydde fra oss nordmenn og alle de lokale Franske pilotene som hadde planer om og fly opp til det storfjellet Kristian gjorde. Det lønner seg og holde ut.
Her er Jon etter en fin tur på han også, han sleit lenge lavt han også. Hele tiden var han borti skogsgropa og prøvde seg på det storfjellet som vi kom oss opp her forleden. Men gutten er tolvmodig og fikk seg hvertfall over to timer, men måtte ned rett under starten og tre seg ned på et trangt jordet.

PS. Her er storfjellet bak borgen hvor Kristian kom seg over...
Eg visste ikke om eg gadd å slite lavt, men startet no leeeeeeenge etter de andre og hadde sett på flere Franske piloter som startet og endte med bøst nede på hovedlandinga. Men eg startet no og sleit meg opp etterhvert. Fikk god høyde for og gli inn til storfjellet som Jon hadde slitt på hele dagen. Hadde Kristian med meg i bobla og vi glei sammen dit.

Med 3 i synk hele tia og cirrius overalt nu, ja et tykt lag også, da giddet eg ikke mere. Sa på radio att eg gikk ned og topplander mens eg enda har høyde over start. Det var jo da Kristian bare glei rett forbi starten og tok ei boble opp helt på kanten av henget og kom seg opp igjen.
Her står vi gutta og misunner Kristian som hadde kommet seg helt opp på 2400moh. Vi ventet til han hadde landet før vi dro herfra. Nå gikk turen opp til Arne med et lite middags-stopp langs veien. Nå gleder vi oss og fly her i St.Hilaire de to siste dagene. Værmessig kan ikke denne turen måle seg med den vi hadde ifjor, men vi har fått tittet oss rundt og koset oss.

torsdag 21. mars 2013

St.Andrè-Les-Alpes (dag 4)

Mye vind i Alpene på onsdagen, dagen gikk med en utflukt til Castellane og La Baume.

 Kirkespiret på toppen i Castellane.

 Det var smalt i gatene, vi gikk oss en tur i byen og sjekket korsen det så ut.

Bestemte oss for og dra opp til La Baume og se ka i all verden vi så nede fra veien, det lignet på en hel by med Moskeer...
 Vi ble helt overveldet ka vi fikk se, masse forskjellige religioner samlet på en plass.

 Her er totemer i alle slag.

 Ja et Budda hodet og.

Vi kjørte tilbake til St.Andrè og sjekket nede på skolen. Det hadde vært folk her og flyttet på minibussen demmes ihvertfall.
Så testet vi veien opp til start, vi kom oss litt over halvparten opp før snøen stoppet oss. Da bestemte vi oss for og bryte leir og dra til St.Vincent og fly på torsdagen.

onsdag 20. mars 2013

St.Vincent-Les-Forts (dag 3)

Endelig fikk vi flyvær, de Franske Alper er noe helt særegent å fly i. Kem hadde troa på att vi kom oss opp i storfjellan(Les Crouses, 2200 moh) bak starten.
Alle bilder: Tove, Jon og S-A
Vi tok turen litt nordover til St.Vincent med god tro om att vi skulle få flydd å koset oss. Snøen hadde lavet ned 2 dager på rad, så vi tråkket faktisk litt på starten så alt skulle være perfekt. Det var ingen lokale piloter å se, det var sikkert for kaldt for dem, men vi kalde piloter fra nord er jo vant med snø og minusgrader.

Tove fikk æren av og starte først idag, avtalen var og hente ho nede på landinga om ho datt gjennom, starten ligger på 1250 moh.

 Det var kansje litt tidlig da Tove startet, småputring fikk ho og landet nede ved den lokale pizzasjappa.

Jon og Kristian startet ca. 25 min etter Tove og fant noe smårusk, men dem var i perioder under starten og hadde vel ikke helt trua dem heller. Men dem klorte seg fast og fløy lokalt ca. 1 time før eg kom meg ut etter eg hadde hanta Tove på landinga.

Startet og fikk noe smårusk med en gang. Vi søkte litt om hverandre etter go-bobla, Kristian fant den rett nord for borgen.
Her ligger vi i benk på go-bobla, lite visste vi for en fantastisk tur det skulle bli. Var nok litt Stein-Are utolvmodig i første bobla og forlot den ca. 100 meter før lavt. Kurset mot storfjellet(Les Crouses 2200 moh) og kom inn veldig lavt. Jon og Kristian tok noen runder til og kom inn i bedre høyde til og ta bobla opp til toppen. Eg ble sittende fast nedi skogen, sleit "ut av helvete" nå, ja svett i pappen ble eg og. Leita og leita etter gobobla lenge, så Jon og Kristian toppet ut på Les Crouses og la på tur.

Til slutt fant eg ei boble som tok meg godt oppover fjellet, men nu var eg helt alene med mange seilfly i flekkan rundt meg. Stakk når eg nådde ca. 2100 moh og satset på løft langs hele fjellkjeden, samtidig som eg håpet Jon og Kristian ville skru på alt dem fant. Radioen min var tom førr strøm, Jon har glemt sin radio hjemme, så da var det bare Tove og Kristian som hadde radio.
Jon knipset kristian høyt over fjellkjeden, tru dem nådde 2700 moh. Eg derimot skrudde nesten ikke i det hele tatt etter dem, så dem ikke før etter ca. 12 km, da lå dem langt fremme. Bremset ned i løfteområdene så godt jeg kunne og prøvde meg på mest mulige shortcut.

Her er jeg kommet meg opp til storfjellene som ligger på ca. 2500 moh. Legg merke til seilflyet opp til venstre. Det var mange seilfly og koset seg i Alpene, ja vi koset oss også selv om eg følte meg litt alene i flekkan med strømtom radio, ingen penger med og nesten helt tom for strøm på tlf.

Her ser dere Col de la Pierre, 2600 moh, på dette fjellet så eg Jon og Kristian første gangen. Men når eg kom frem hit var dem forduftet. Begynte å ta snarveier uten løft når eg så dem lengre fremme på neste fjellkjede (Ravin du Gradas) som ragger ca 1900 moh.

Ja det endte nesten i bøst ved Le Vernet nede ved hovedveien, NÅ Stein-Are må du sjerpe deg. Skru for faen på bobler og slutt og tenk på dem der fremme. Kom lavt inn langs fjellkjeden(Ravin du Gradas), fulgte den farlig lavt bortover på sørsiden og håpet på ei boble der. Jaggu pinade traff eg noe rart som peip i varioen, litt humpat nu, kravat og dritt. Men eg var "pokka" nøyd til og bite meg fast i denne, og det funket, fikk 2200 moh og var glad igjen. Så ikke de andre mere og glei mot Le Brusquet. Det begynte å bli vell mye skygge pga. cirius, men tok det rasket eg fikk.

Cheval Blank i bakgrunnen.
Plutselig ser eg Jon og Kristian under meg, du verden kor glad eg ble. Da lå eg å ventet i bobla til vi var samlet alle tre, tru dem ble like forbauset som eg. Nå var vi superhappy alle tre, men dagen var iferd med og ebbe ut, vi la på gli mot Le Brusquet som ligger 750 moh.

 Kristian over Le Brusquet, var såvidt noen pip over dalen.

Jon fikk seg en "Mexico-gutt" til pakkinga. Han var superhappy over og se oss lande og henta hele familien som vi hilste på. Dem geleidet oss til enden av landsbyen, tok bare 15 minutter så var Tove på plass.

Videre kjørte vi til Digne-Les-Bains og tok oss en real biff. Arne Kristoffersen ringte og sa han var nesten i St.Andrè, da satte vi kursen til hotellet og tok oss noen loggepils før vi krøp til køys meget fornøyd etter dagen flyving.

mandag 18. mars 2013

St.Andrè-les-Alpes (dag 2)

Hotel le Bel Air bor vi på, et to-stjernes med en superhyggelig hotelsjef som huser oss. Været derimot er enda litt "gromt", men det kom et lite øyeblikk med sol idag :-) ...

 Her bor vi, du kan skimte øst-starten på Chavlet i bakgrunnen.

Nei har du sett, fikk et klart bilde av Chavlet, men sterk vestlig vind gjorde det umulig og fly. Og så er det kommet vell litt mye snø for sommerdekk opp til starten, tror vi skal prøve St. Vincent på svak N-V imorra.

Vi dro en tur til Digne-les-Bains idag for shopping og lunsj, ja føler meg som en guide for gjenget, men har jo noen turer hit siden midt på 90-tallet.
Her er vi i sentrum av Digne, gjenget stilte seg opp i positur som vanlig, dem er ikke langbedd.(PS; sjekk ka Tove holder i:-)

Vi møtte også en lokal støvsuger-jeger midt i sentrum, den skulle vi ha hatt og sugd opp løv med når høsten kommer.

Vi gikk en tur innom den lokale pg-sjappa, men den er som vanlig stengt. Og det så veldig nedlagt ut, vi prøvde først en tur før lunsj og en tur etter lunsj, men det var og ble låst(kansje ikke sesong nu)
http://parapente.dinovol.free.fr/ (Kopier linken om du vil ta en titt der)

Indisk restaurant ble det til lunsj, skal virkelig si maten smakte. Det ble en tre-retters for hele 10 euro pr. person, da klager man ikke på prisen...

Her er et Juv med overheng mellom Digne og St.Andrè, ikke snø i det hele tatt. Digne ligger noen hundre meter under St.Andrè, det merket vi også på temperatuern også. Når vi kom tilbake til St.Andrè var det skikkelig snøvær og vind, minnet litt om kysten i Nord-Norge, vi mangla havet.

Link til St.Vincent... http://no.flightlog.org/fl.html?l=2&a=22&country_id=73&start_id=2100
(Kopier linken om du vil titte på starten, ligg et fint bilde der)

St.Andrè-les-Alpes (dag 1)

Endelig ble det France tur igjen, kansje litt tidlig på året, men vi får se. Flyturen nedover til Grenoble gikk fort, samme med bilturen som er på 255 km fra flyplassen og hit, Jon kjørte som han hadde stjælt alt sammen...

Jon og Kristian på flyet nedover, alle var litt yr. Vi hadde studert værmeldinga i ei uke før vi skulle på tur, det så ikke lovende ut rett og slett. Men kvelden før vi dro begynte vi og bli optimistiske, så uværsfronten ville passere her i helga og gå østover. Det som vi har studert til nå etter att vi er kommet ned er følgende; det bli flybart fra tirsdagen av :-)

Idag(søndag) spiste vi frokost på hotellet og sjønte vi hadde god tid. På formiddagen dro vi ned til den lokale paraglider-skolen og tittet, der var alt stengt. Men vi tok en titt på div. utstyr i "lokkevinduet" og så på nye flotte kart som er på halve nord-veggen til skolen.

Øst-starten kan skimtes i skybas(1660 moh), mens landinga(pg-skolen) ligger på 900 m.o.h. Vi bestemte oss og ta en biltur opp til Allos som egentlig er ett vinterskisted, dvs lite innbyggere med overlesset av turister i vintersesongen. Allos ligger omtrent 3 mils kjøring fra St.Andrè rett mot nord.

På tur nordover passerer vi Colmars, hele tettstedet er et festningsverk. Vi tok bilde av den fineste festninga/borgen, men det er flust med borger og tårn i hele tettstedet.

Her er vi annkommet Allos, turen gikk først inn i den lokale sports-butikken og se etter duppeditter. Det ble både innvistert i hjelm, jakke og div. småtterier.

Jon og Tove venter på lunsjen, vi valgte et slags drivhus-resturant med god utsikt utover hele Allos.

Det ble no en og anna vits rundt bordet, tru vi løste veeeeeeeeeeldig mange verdensproblemer.

Men med sommerdekk måtte vi kjøre pent hjem, det kom endel sny.  Nå er klokka 00.30 og snyen er godt over til regn. Vi håper alt detter ned inatt og på morraparten, vinden må roe seg, ja da skal vi ut å fly. Det er mye mindre snø her i St.Andrè enn det var oppe i Allos, men vi må nok ha tolvmodigheta med oss imorra og ang. flyvinga. Tru ikke det blir forhold før tirsdagen, kansje vi drar en tur til Digne-les-Bains å titter etter frokosten...