Nedising er livsfarlig.

Les bloggen under va som hendte meg i januar 2012, har ikke opplevd det siden, men er mere forsiktig nå. I tillegg har jeg fått mere forståelse hvorfor man ikke flyr nært eller rett oppunder skybas om vinteren i masse minusgrader.

Fakta: SE HER, DETTE HAR HENDT MEG!

Idag torsdag 26-1-12 havnet jeg i sekkeform ved vinterflyving på Bangsberget. Bloggen under er en ren fakta-historie så ikke flere piloter skal havne i samme situasjon som meg.

Det er ikke noen som helst skryteblogg, men en OPPLYSNINGSBLOGG, Næruhellsrapport er sendt og faglig leder i klubben kontaktet.

Det hadde meldt s-ø vinder mange dager og eg å Trond ville være tidlig på,an for å prøve å unngå tåke. Vi møttes på landinga som avtalt, 09.15 og tåka lå ca til midt på masta(ene røde lyset synlig av tre)

Vinden stod inn med 4-5 m/sek, men tåka litt lavere nå, ca på 500 moh rundt toppen. Lengre ute var tåka litt høyere, det er helt normalt her. Sa til Trond eg skulle teste lufta først, så fikk han se kor det gikk. Startet og gikk godt oppover, lufta "rulla" godt utenfor starten, på ren sør er dette et vanlig fenomen som vi vet av i klubben.

Men det steg så godt att eg peisa inn ørene å tråkka speed, var endel mere vind ute foran hanget. Nerli-holmen ble litt skyggeaktig ei stund, hadde sikt hele tia og la meg mot Nerlien Gård.

Fikk etablert meg i høyde mellom 450-500 moh over første jordet på Nerlien Gård og ble gråaktig hver gang eg kom over 500 moh, hadde kledd meg for en to timers tur. Fløy att og frem ei god stund og så tåka kraup nedover starten, så bare halve starten i flekkan. Lå godt ute med god høyde til terrenget, tok 360,ier og ører med speed ble flittig brukt på motvindsleggene.

Så linen mine hadde iset helt ned, dem var helt hvit alle sammen. I bakhodet mitt begynte det å rulere om ising på vingen min. Men siden visiret og ikke seletøyet iset, i tillegg at eg flyr en setifisert vinge, tenkte eg det ikke var så farlig...men, men...

Etter en knapp halvtime i lufta og rett etter en 360 ble det plutselig så "inn i helvete" tungt å holde øran inne. Slapp dem ut, ja dem fauk ut i ei helvets fart og synkalarmen hyler på hanget???(den er stilt på 2,5 i synk). Der tenkte eg etter ca. 2 tiendels sekund, sekkeform uten tvil på ca. litt over 400 moh. Reagerte lynkjapt og ville rett ut fra terrenget, vingen driftet med vinden(som en rundkalott) og eg gjorde alt for og styre den så godt eg kunne.

Fan og, her blei det rart over hodet, vingen knakk 2 ganger til høyre og 1 gang til venstre på min seilas nedover. Peisa frem A-riserne omtrent hundreogfemti ganger, men til ingen nytte. Når vingen dreide så dro eg brems til samme side og ble med en halv runde hver gang før eg fikk stablisert den. Og hvorfor jeg dro brems til samme side istede for motsatt vet eg ikke den dag i dag, men det føltes helt naturlig etter alt jeg har lært gjennom flyving i straks 20 år med pg.

Men på et sett og vis følte eg at eg hadde 85% kontroll på vingen og lot den leve sitt eget liv til en viss grense, og ville bare følge med den. Ser at eg har sjanse til å nå hovedlandinga, så bestemmer meg for og prøve å nødlande der. Styringa på vingen funket til en viss grense, men her måtte du ikke la den bestemme en eneste gang. Tilgi den 2 tidels sekund, så vise hvem som styrte dette fartøyet, ikke minst holde hodet iskaldt.

Når eg landet datt vingen ned som en betongklump bak meg, landet med bare ca 3 m/sek med synk, ikke så hverst det i 30 cm løs-snø. Plinga Trond å sa ka som hadde skjedd. Snoret sammen vingen og bar den til parkeringsplassen, ja den var enormt tung. Kledde av meg sela og studerte vingen, den var full full av is-nåler.

Har hatt vinger før som har havnet i sekkeform, men det har gitt seg etter maks 10-12 sekunder, så har dem flydd igjen. Men det er første gang eg må lande i sekkeform, men sjønte jo det når eg såg all små is-nålene på duken.

Tracloggen i loggboka:
http://no.flightlog.org/fl.html?l=2&a=34&user_id=972&trip_id=283746