Her vil jeg minne dere på at Stein-Are sin oversettelse kan være mangelfull, men dere vil få en liten pekepinn...(Cross Country, Juli-August-09. Edition 124)
Ozone Beskrivelse???
Uslåelig tillit og maksimal ytelse i serie-klassen…
BAKGRUNN:
Ozone har en av de største utvalgene av vinger i dagens marked, og har vært i bransjen i elleve år, der øyeblikket er sytten forskjellige modeller av paraglider å velge mellom. De produserer også Paramotorer, vinger og land, snø og vann drager. Mantra M3 er deres høyeste utførte dokumenterte vinge, bare Mantra R09 er over den. Det erstatter Mantra M2, selv en respektert og høyt akkreditert serieklasse vinge.
Ozone er en britisk og fransk selskap basert i Sør-Frankrike hvor desinger David Dagault, selv var en exFrench Champion og Red Bull X-Alps målet maker, støttes av trippel British Champion Russel Ogden og Luc Arment, franskmannen som vol bivouaced 1000km tvers av det indiske og nepalske Himalaya alene. På spørsmål om deres bedrift om Ozone fortalte oss: "Vi har hatt fokus på å produsere vinger med brukbare resultater gjennom en enorm mengde av R&D av våre test-team, som også er vår design team. Vår viktigste testpilot er vår sjefsdesigner og flyr hver dag med andre testpiloter. Vi mener dette fremmer en dypere sammenheng mellom design og designer enn mange selskaper er i stand til. "Ozone vingene er bygget i sin egen fabrikk i Vietnam.
VÅR MENING:
Med et sideforhold på 6,5, ca 0,1 høyere enn noen andre lignende vinger synes vi å kunne finne Mantra M3 slank, sexy og se på. Den har ikke den høye buede vinge utformingen som noen av de siste high Performace vinger har. I stedet virker den med sin konstruksjon trøstende klassisk med standard firkantet celle oppføringer, alle cellene er åpne unntatt de siste åtte. Mitt første inntrykk da jeg trakk den i luften, var at det var en veldig grei og enkel design. Imidlertid var Ozone raske til å påpeke at Mantra M3 er den mest teknisk sertifisert flydde vinge de noensinne har bygget.
Etter en nærmere titt på design begynner vi å forstå hvorfor de sier dette. For det første er Mantra M3 en ekte tre liner, så det er bare tre sett med linjer som leder fra A, B og C-risers. På toppen av at det bare er én bifurkasjon, gjør Mantra M3 med line-arrangement til en av de enkleste jeg har sett. Denne enkelheten har aktivert Ozone, de har bygget en vinge med bemerkelsesverdig lite liner. (medium størrelse bruker bare 279 meter tynn unsheathed line).
Dernest har Mantra M3-seilet en komplisert og godt avstivet intern struktur, og bruker miniribs på baksiden av vinge profilet for å glatte ut den etterfølgende kanten og forbedre ytelsen. Mens Mantra M3 har et høyteknologisk seil og liner satt opp er det fortsatt et par rent estetisk poeng med raserene som, for meg, arbeider mot den. Bremselinen, som er den desidert tynneste bremselinen jeg har sett knytte direkte inn bremse håndtaket, og mangelen på en f.eks talje. Og med en ring betyr at du har en line som gnis mot den, som aldri er en god kombinasjon i mine øyne. For det andre, til den gamle stilen med poppers-feste for bremsene til riserene. Mens det fins en mere pålitelig metode til å feste bremsene sammenlignet med noen av de moderne magnetiske systemer.
GROUND HANDLING:
Til tross for M3,s høye sideforhold er den ikke vanskelig å håndtere på bakken. Stort sideforhold gjør at den kan vri seg rundt mer enn en vinge med lavere sideforhold, men vingen ingen tendens til å overstyre deg. Faktisk, i lett vind i visse situasjoner fant jeg ofte at M3 stopper litt kort av rett over hodet. Avhengig av balanse og start-teknikk vil den kanskje henge litt bakpå et par sekunder til at den skal klare seg selv for fly. Dette gir vingen en rolig og stressfri stemning på bakken, og mens noen kan si det ikke passer dem, finner jeg det som et pluss poeng.
AIRBORNE:
M3 blir en høy ytelse paraglider som den er designet for å være. Bremsene er ganske lange for dette nivået av vinger men skal forhåpentligvis holde vingen fra å spinne. Men den er fortsatt svært presis og lar seg plassere på det nøyaktig i trange heise-bobler. Til tross for dens presisjon, er ikke Mantra M3 den mest fleksible high performace vingen jeg har fløyet. Du kan ”bænke” den helt til bristepunktet, men i motsetning til mange andre Ozone glidere gjennom årene er ikke det en naturlig reaksjon. I stedet for Mantra M3, synes jeg å foretrekke en jevn, flat og effektiv sving, noe som ganske sikkert gir den sin utmerkede synk -og klatre egenskaper. Selv om det er en halv meter mindre areal enn forgjengeren.
Et annet nytt tillegg til M3 er bruken av et nytt bremsesystem. I stedet for liner rett opp i bak-kant av duken, går linene gjennom en ring som samler duken og krymper den på en måte. Dette er et veletablert system med bremsing av vingetippene for å få større effekt uten å spinne. Å bruke ringene på hele bak-kanten er en relativt ny idé, og det gir at man kan foreta slike jevne, flate svinger. I termikk er M3 er overraskende og føyelig for en EN D vinge og stuper ikke rundt overalt nær så mye som jeg ville forvente for en vinge av denne ytelsen.
Faktisk synes det å treffe en termisk kjerne drar vingen seg rett inn i bobla istedenfor å dykke fremover, og da konverterer den energien rett inn i heisen og vingen står mere overhodet enn mange andre vinger ville gjøre. Det synes mindre pitch positive, enn enda litt lavere nivå glider selv om jeg fløy den høyt i vekt rekkevidde. Jeg er vanligvis en fan av pitch positive vinger, men kombinert med smidighet og akseptert følelse på M3 fant jeg det helt elskverdig. Du trenger bare å fly det med høy hendling hvis du vil beholde energien for trange svinger.
Flyving i hakkete alpin-luft: M3 hadde fortsatt mye energi når jeg pisket bremsene opp til pitch, men det trengs mindre regjerende i enn mange andre vinger i denne kategorien. Resultatet er en mellom brukervennlig følelse som gjør den god til tross for sin høye ytelse, M3 tilgjengelig for så vidt en rekke piloter som du kan finne på utkikk etter en vinge på dette nivået.
I ET NØTTESKALL:
Dette er en svært høy performance vingen, det ligner som det skulle være litt av en håndfull å fly. Imidlertid har Ozone-laget gjort en så flott jobb med tuning, håndtering og sikkerhet å gjøre det så lett å fly som du sannsynligvis å finne i denne klassen. Imidlertid har Ozone-laget gjort en så flott jobb med tuning, håndtering og sikkerhet til å gjøre det så lett å fly som du sannsynligvis å finne i denne klassen.
Den tilgivende natur på bakken er en forte at det bærer til værs. Hvordan noen gang, kan det også være en svakhet for enkelte piloters smak. Det er piloter der ute som vil foretrekke en mer positiv pitch vinge som ønsker å bølge og bite i termikken raskere, men at stilen på vingen er unngåelig man kan gi vingen frie hender oftere.
M3 er en fantastisk valg for en pilot som er like alvorlig om deres XC eller komp som på deres sikkerhet. Gitt den meget høy ytelse, EN D (DHV 2-3) sertifisering og den enkle pilotering, I `d forvente å se M3 rangeringen høyt i serielle komposisjoner og XC ligaene i år.
ANMELDEREN:
Bob Drury fløy en M3 medium på 100kg, 3kg nedenfor toppen av vekten rekkevidde. Bob fløy vingen med en sup-air Evo XC-sele
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar