TV-dag ble til ræva-dag...endte godt tilslutt da...

Idag var det tåke når eg kraup ut av loppekassen i ni-tia, hadde så mange planer i hauet mitt. Visste att den harde trike-kjerne skulle ned på isen og leke seg, men eg visste ikke akkurat ka eg selv ville.

Pratet både med Arne og Vegard i tlf på morran, dem var helt klar ka dem skulle, nemlig på isen og fly propell. Eg var i bedaring sia tåka lå tett her oppe, ville og så gjerne se jentene i Tour de Ski ferdig først. 

Prrrrrrr hører vi og titter ut av vinduet, der dukker Vegard opp rett utfor stuevindet. Han kommer inn over landinga her og tar en lowpass, er flere blåe hull i tåka nu. Fan tenker eg, må hverfall se jentene ferdig opp "monsterbakken", mens Vegard purtret litt utfor utfor hjemme og fristet meg...

Går i fjøset og fyller tanken på triken, laster alt på og kjører med vingen i fanget bort på jordet for og ta av. Hiver vingen av der kor eg skal starte og kjører motoren litt varm langs startstripa før eg skal til å legge vingen ut. Ser tåka har krøpet nedover endel, men ikke så mye att det ikke gikk an å fly. Men uansett lå tåka lavt her, beregner att eg ikke får sikker høyde i tilfelle motorkutt over skogen som eg må over for og komme ned til Strandsaga der kor gjenget var.

Over Mjøsa så det mye bedre ut, men eg måtte over skogen alikavell. Hmm, vurderer att og frem, hiver faktisk triken oppå hengeren for og dra ned til de andre. Arne plinger og sier det er fint der nede, tåka ligger ca på 200m over Mjøsa. Men eg vet fan ikke ka eg vil idag, lysten til og se hr. Nortug opp monsterbakken er sterkere en flysuget samme fan korsen eg snudde på flisa inni hodet mitt. Arne og Vegard var litt småsint på meg nu siden eg ikke kom, ja det viser bare att dem er helt oppslukt av å trike for tia:)

 Mikko og Mira ser etter blåe hull til han far, men ikke fan...

Satte meg ned i stua og så på sporten videre, men angra som bare det når han derre hr. Nortug sviktet. Tour de Ski er for mannfolk og ikke for taktikkere som Nortug. Tru aldri han kommer til å vinne det "gemet" kor man rett og slett må vise makta si frem i alle løp, det har han ikke kapasitet til. Russerene var råsterk idag og vi får nok en kamp på ski med dem fremover i de neste årene...

Men eg å Mikko hadde så sabla mye enegi i kroppen idag att vi nesten gikk i flint, spurte gutten min om vi skulle sykle en tur. Ville ikke sparke idag siden dem hadde strødd veien, tok sjansen på og sykle siden det var sjerpet på litt. Vi tok avgårde ca. 20.00 ikveld med hodelykt og tok kursen mot Hamar, men nå gikk det unna med to idioter fulle av energi. Begynte å bli redd den lange unnabakken fra Jevanord-krysset og ned mot krysset som går til Jessnes, is og møtene biler i ei steikanes fart. Ikke kunne eg bremse mye heller for da ville det gå rett i grøfta, og heldigvis fikk ikke Mikko dritenød i nedoverbakken, for da setter han seg rett ned momentant og gjør seg ferdig:-)

Etter å kommet frem i bunnen av bakken pustet eg lettet ut etter å ha vært livredd i ca. 1 km, men nå var eg ikke så frustrert lengre. Angsten i unnabakken hadde fått sinnet mitt til og bli lettere i kroppen siden eg ødela dagen med tv-titting, så no ble det full peising videre. Vi stoppet nede ved betongkaia som er på sykkelstien mellom Jessnes og Hamar, da fikk Mikko 5 læpp. Full fart videre til parkeringa nedenfor togstasjonen i Hamar, bråsnudde og peisa tilbake. Kom til betongbrygga igjen, ga nu lov til Mikko og ta 10 læpp(læpp betyr og slurpe vann med tunga) for vi raste videre mot Brumunddal. Så på klokka att vi hadde brukt litt under timen på hele turen som er på 25 km, og det med innlagt stopp for "læpping". Det var bare et bevis på mye innebygd enegi i oss begge to, samt att formen på oss begge er bra for tida.

Men gjenget på isen hadde koset seg og fikk flere turer i trikene sine, angrer bra att eg så på TV idag og ikke ble med trike-kjerna ned på Mjøsisen, DET SKAL ALDRI SKJE MERE...