Sykkeltur til Arne i bua kunne endt i tragedie...

Fant ut eg ville sykle til Arne via Strandsaga med Mikko som drahjelp. Lite visste eg ka som skulle skje på hjemveien...

Startet hjemmefra sånn midt på dagen og tok kursen ned til Furnesfjorden, ville titte litt på is-forholdene siden det ha vært kjølig noen dager. Kjente på kroppen att noe trike-temperatur var det absalutt ikke, det svei i kinn-beinan mine, brrrr... Isen kryper sakte men sikkert utover vekk fra land langs strandkanten bortover mot Strandsaga, og nede på selve Strandsaga Air-Port er den åpne bukta midt i fjorden begynt å fryse til:-)

Kom opp til Arne etterhvert, Mikko dro godt oppover da han sjønte vi skulle til ho Ayla. Det var skikkelig sveise-tåke når eg lukket opp døra til verkstedet hans, han var ferdig å sveise alt vi nøstet fast igår. På bildet ser dere hoved-opphenget som er under setet, denne kan løfte en tanks, tro meg på det...

Arne hadde også lagd ferdig styrings-bøyla som stroppen skal gå gjennom fra selve hoved-opphenget. Det skal også sveises på 3-4 stenger som skal justere stroppa rett kontra vinkelen på triken i lufta. Dvs. att nesehjulet peker oppover såklart, ellers kan det bli en interessant landing om det skulle peke nedover.

Etter litt "jukking" att og frem fant vi ut kor stroppen skal, gå gjennom styrebøyla. Den blir ca 7-10 cm foran veltebøyla, vi satt begge to i den og "kokkelurte" til vi mente det som var best. Siden tanken og propellen ikke var på, kompenserte vi det med ekstra vekt(trillebård-hjul) bakpå. Foreløbig glei bare stroppa fritt i styrebøyla, men vi fikk flyttet den trinnvis til vi ble fornøyd med vinkelen. Da var det bare å ta triken inn i bua igjen og merke kor styrepinnen skal sitte...

Utpå ettermiddagen var vi ferdig og eg skulle hjem. Heiv på meg hodelykta og sa til Arne eg måtte leie Mikko et stykke siden det var is med sving og bratt unnabakke. Mikko var helt sjelven i målet da han skjønte vi skulle sykle, helt hyper altså. Sykkelhjemen er jo byttet ut med "Bjønnfitta" nå i kulda, pga. ikke å fryse ihjel på øran og hodet.  Kom forbi garagen til Arne og fant ut att eg kansje skulle sykle alikavel med en gang istede for og leie den nedover den islagte veien. Heiv meg på sykkelsetet og Mikko dro som en tulling, fikk han ikke og ta det med ro nedover, så det måtte gå som det gikk.

Fremhjulet kom på blank-is med spor som høvelen hadde lagd, her tok det helt av. Framhjulet glei rett til siden og eg på hau over styret, Mikko ble redd og sprang enda fortere. Pang rett i isen med hodet først, føltes som hodet blei presset ned i brystkassa, og det sang der oppe i topplokket, i tillegg så jeg skikkelig stjerner(Det må være flere år sia eg har slått meg så mye). SATAN kor ondt i helvete, lå ei stund for eg klarte og reise meg mens Mikko bare peisa på videre nedover med sykkelen veltet etter seg. Han stoppa endelig, eg reiste meg, men hadde så vondt att vurderte å plinge til Tove for og hente meg.

Fikk summet meg, verket som fan, gikk ned til Mikko. Nå bestemte eg meg for å gå nedover is-veien, gikk helt til Tømmerli før eg var såpass form att eg kunne gå på sykkelen igjen. Tok samme rute hjem via Strandsaga med blodnese og litt veranda-leppe, kul i hodet, og fan det verker. Men greide no å sykle hjem til Tove, å skikkelig vodt å kle av seg nå. Tror det blir en "krøpling-dag" imorra,