St.Hilaire, siste flydag (dag 7)

Lørdag reiste vi hjem på kvelden, men siden St.Hilaire ligger ca. 8 mil fra flyplassen i Grenoble fikk vi flydd litt på, ja la meg no se, vi fløy fra "superpærla-starten" i St.Hilaire... 

Men først og fremst vil jeg benytte anledningen og takke Tove og Arne for fantastisk oppvarting i år igjen, det skal ikke stå på gjestfriheten der i gården. Tusen takk for opphold igjen til Tove og Arne i Saint Bernad som ligger ca. 3 km fra nord fra St.Hilaire-starten.

Her står gutta og betrakter været lørdagsformiddag  etter enda en norsk og god frokost med god smak. Lite visste vi att selve flyvinga skulle bli spennende idag også, og samtidig gi oss et farlig punkt innen flyving.

 Kristian var virkelig imponert over starten og naturen her i St.Hilaire, ja han ble forelsket i plassen...

 Tove å Jon rigger med en gang de kom på start, jeg var sjåfør siste dagen for gjenget.

 Tove har startet og prøver seg langs ventresida etter fjellveggen, men det var lite løft...

Kristian lander, dem fikk litt hang på kanten for det kom en liten vind økning før regnet. Regnet kom og gutta hadde omtrent 800 høydemeter og fly av for dem sto på landing. Kristian speedet ut og kom ned i 360-svinger, landet hvertfall 4-5 minutter før Jon.

 Bildet under: Jon i sekkeform

Jon derimot fløy pent ned, det skulle vise seg og bli dramatisk. Vingen var blitt fuktig på den tida han brukte ned på ca. 800 høydemeter i regn, og han gikk i sekkeform ca. 100 meter over landing. Han fikk ca. 6-7 m/sek synk til og begynne med, var for lavt for nødskjermkast. Men han greide og stablisere vingen, han sa det føltes som om den ville spinne flere ganger. Han fikk synket ned i ca 3,5-4 m/sek og kom jobbende ned mot bakken, men eg så på hele episoden og så att han fikk stabisert vingen så han kunne lande på et vis uten å skade seg.

Heldigvis er Jon blitt en erfaren pilot med hodet kaldt i de fleste situasjoner, det hjelper virkelig på i sånne stressa situasjoer lavt over terrenget. Dette minner meg om da jeg iset ned på Bangsberg forrige vinter, akkurat som Jon beskrev vingen sin følte jeg det også. Kommer en utfyllende blogg om våte vinger, nedising og faremomenter vi som piloter blir utsatt for når ting skjer.