Ozone M4, et mesterverk i sin klasse(En D)

NB: Skryten av M4 og bildene under er ikke helt i samsvar...

Idag fikk eg virkelig testa M4,en min i forskjellige forhold. Det som går igjen er att den er meget fast i fisken og presis på hendlinga, i tilegg supersoft med speed og det hadde eg ikke forventet med denne klassen.

Fløy først en tur på formiddagen(startet ca. 12.00) på supermarginalt uten støttehang. Startet og havna nede hos han seilflykaren(huset rett under rampa på Høsbjør), steiki nu slit eg. Tenkte eg fikk slite, omså lande på jordet hos han, men pinadø kom eg meg opp med et nødskrik. Endelig etablert i 360,er i gogropa mi går det ikke så fryktelig fort opp(tidlig på dagen?) og det er vanskelig, slanger seg i alle retninger.
Bildet: Morten prøver vingen min på kvelden fra Høsbjør...

Når eg endelig fikk maks høyde(830moh, hundre meter igjen til skybas) tenkte eg å prøve til grustaket i Bjørgedalen, men det sank så djevelsk att eg måtte snu å såvidt komme tilbake i høyde med starten. Skyggen ble stabil og eg kurset ut mot landingsbobla, eller skal eg si GEIR-BOBLA(der kor Geir tok meg i våres sammen med Daniel), pip, piiiiip... Ser Arne og Stein står på landinga og venter, men eg må nu bare skru når eg får det til. Tru dem ble lei av og vente, ser dem kjører opp, eg tyner til 562moh og glir mot "hoppkanten". Fan og, ble lav, sleiker alle hustakene ovenfor kursjordet vårt og håper på høyere makter, var så marginalt att eg ikke NÅDDE(pleier å si det på distanseturene mine) å si: "kjære gud gi meg løft" inni meg. Bildet: Morten glir ut med min M4...

Kjempa meg opp som en "liten djevel" og fandenivolsk samtidig, turister på rampa, eg jubla til dem og dem svarte. Dem hadde nemlig sett meg hele tia og var imponert, ja det va nu pinadø eg å... Kom meg inn bak rampa(starten) lavt i en høyresving, men hadde så mye energi å fart att eg ikke turte å topplande. Ser Arne å co kjører mot hotellet og kurser etter, lander på beitejordet sør for hotellet. Pakker og labber opp etter gutta med smil til forbi ørene... Starter på ettermiddagen på tur 2 sammen med Trond å Tom Ole. Eg å Tom Ole fant fort hverandre å symetrien i bobla å steig ilag til rundt 1100moh(uvanlig kost på Høsbjør)... Så Tom Ole sank litt og valgte å dra bakover litt til, der pinadø va bobla igjen og den tok meg opp til litt over 1300moh. Ble alene og kurset mot Gåsbu, men det ble vanskelig etterhvert. Når man jobber med skybas på 1300moh er det ikke mye feilmargin som skal til før man bøster.Men skrapa og skrapa og landet på en av de tusen gårdene som er der, måtte spørre ei kjerring kor eg var. Ho var så hyggelig og småpratet, men ho kunne ikke forst korsen man kunne starte på Høsbjør og lande der:-)

Det som eg liker med denne vingen: Tråkka speed 50% med en gang eg sjønte att eg ikke kom høyere, røm derifra. Lå med speed inn til neste boble til det steig bra, bråslepte og vrengte rundt så energien tok tak i meg og eg tenkte, kansje litt for tøff nu??? Men NEI, denne vingen var det bare å fortsette i 360,er oppover. Det var en utrulig følelse, tenker tilbake på R-09 og det er med en frykt som eg har hatt mange ganger i R-09. Hvertfall er det ikke tvil i mitt hodet ang vingevalg til meg, grubla lenge før eg bestemte meg ka eg skulle ha, tipper Tonny og Ronny var overgitt av meg.

PASSIV SIKKERHET: Nå er det sånn att min vinge har fått en D(dhv 2-3) med speed på kun 2 øvelser, resten er mye A, B og noen C,er... Om man snur litt på det hele og tenker, ja ka fan, vingen har bare en C(dhv 2) på handsfri. Koffer kan man ikke kjøpe en sånn sak istedet for en ren toer(kansje for dem som har flydd litt)??? Vil tippe at de gutta som flyr en ren toer ikke så "veldig" ofte ligger med full speed. Rett vingevalg til rett pilot er vel kansje det som er nøkkelen til sukksess til den enkelte, men husk dett er bare min tankegang:-) Tusen takk til Ozone som har produsert denne glideren, sikkerheta står virkelig i høysetet på denne vingen... Her er første gang eg starta med nyvingen, kysthang på Lyngstuva i Nord-lenangen. Turen ble på vell 2 timer med ei le-boble på slutten, da var det egentig ikke tvil i mi sjel at eg hadde kjøpt det som passet meg.Arne kom plutselig forbi etter alle trudde han hadde landa nede ved hotellet. Han hadde hang-soaret på berget/stein til venstre av rampa, tru han nevnte att det var marginalt. Men Arne er en gammel rev så det løftet tok han som vanlig av alt det andre han presterer. Var steike artig å stå i megabakvind på starten å se han skrudde seg opp i bygen, meget godt flydd... Stakkars Trond, han var ca 35 sekunder for sent til å komme seg ut og bli med Arne i bygeløftet. Men han fikk jo seg en god tur på ettermiddagen, hadde litt uflaks i bobla som eg å Tom Ole tok opp til over 1ooomoh... Her er endel av gutta som var med idag, Roger speider ivrig på pølsa i Arne sin "snik-kikkert" Tusen takk alle idag, og takk for hentinga Morten...

Frengsgropa innviet med 4 tøffe piloter...

Fra igår hadde eg steikanes med planer hvert 5 min, først skulle eg til Vågå sammen med Roger. Vi likte ikke værmeldinga så bestemte vi oss for Solbergåsen, men på morran likte vi heller ikke det været heller.

Bestemte oss for å dra på forsking til Frengsgropa i Ljørdalen litt nord for Østby. Hadde hatt kontakt med Eirik siden igår kveld, så han og Markus ble med på fjell-forsking. Vi parkerte en bil på landinga og kjørte grusveien ovenfor skytterbanen med den andre. Her heiv vi på oss apostlenes hester og begynte stigningen opp i lett gange.

Markus og Eirik rett etter vi kom opp, vi trasket rolig opp og brukte 1 time med sekk på ryggen. En flott sti 2/3 av turen(til hytta), ellers gikk det i blåbærlyng og litt steiner. Her har vi lagt ut alle fire, vi håper på sol:-) Gutta har fått pustet ut så smilet er på plass:-) Roger speider en siste gang etter sol, men den gang ei. Det trekte inn ca 1-2 hele tia, kansje 3 i de beste kastan. Eirik inn for landing med sin Factor 2. Legg merke til team fargene til Nova. ja med inngravert navn og greier. Eg å Eirik landet ca 2 km nord for starten, vi søkte nordover langs vest-veggen mens Markus og Roger tok andre veien. Gleder meg steikanes til det blir sol i Frengsgropa, da tipper eg varion får noe å jobbe med:-)

Fikk ikke tatt noen bilder fra lufta da eg tynte langs hele vestveggen, svingte som fan da det peip, men ble for trangt...

FAN OG... Var steikanes med sol da eg rundet Ollerud og den sto rett inn på Høsbjør. Peisa direkte opp og glemte varioen, sprang helt ned igjen og henta den. Da eg kom opp for andre gang ble det skygge for evig tid, fan og. Tok forlengstart og sprang ut av helvete... Arne kom kjørende opp så han knipsa litt bilder av meg og nyvingen. To sklierter på to forskellige plasser med 16 mil,s mellomrom, det lukter vel litt ADHD, eller???

Hesafjellet i Nord-Lenangen

Lørdagen meldte det svak S-V på soundingen og Gufar Geo kom og besøkte Casper i helga. Han hadde jo også Factoren med seg og vi bestemte oss for og traske til Fjells. Det var lett gange i 40 min sammen alle tre, og vi kom til start samtidig.

Sto fint inn, men endel fra venstre når vi fikk vingene over hodet. Ble litt marginalslit med nært-flyving, var ganske spennende siden jeg ikke har flydd herfra på "ørten" år. Tove og meg kjempet ei stund om og være kongen på haugen, men til slutt var det bare "gamle Lenangsknep" som holdt meg oppe, vinden dreide helt på sør og forvant. Topplandet på ca 330moh når eg oppdaget Gøran og Erland som hadde lagt ut vingene på Hesa-aksla.
Meg og Geo på trasking oppover fjellryggen, det er utulig lett terreng og gå i. Geo og Tove ordner seg klar på øverste gress/lyng-starten(430moh). Her kan man starte en hel flokk samtidig, plass i massevis og ingen busker. Buskene som vokste her før i tida ble tatt med under siste istida, heldigvis for oss det:-) Låner ei gammel sele som Geo hadde med, mi ega lå hjemme i Kongsvegen. Bildet ble knipset bildet på sørenden av Hesafjellet. Neste topp fremme til venstre er Lassofjellet. Over Lenangsfjorden videre bak ser dere Rundfjellet. Tove foran Hesafjellet med båthavna i Nord-Lenangen i bakgrunnen.

Erland og Gøran kom opp ca en time etter oss og da var forholdene dødd ut, ble en liten skliert på dem. Startet jeg også og kneip meg noen min til før eg landa ved bilen oppe i Russelvdalen.

Verdens største JULENISSE.

Mandag hadde mutter,n tur til kommunesenteret i Lyngen som ligger på Lyngseidet. Tove, Casper og Marius heiv seg med, eg var sjåfør.

Tenkte eg ville ta gjenget med til Julenisse-attraksjonen, Lyngen kommune skryter over å ha verdens størte julenisse, og at julenissen til og med stammer fra dem.

Jeg vet ikke om det er sant, men om det er sant er det en skandale korsen dem har plassert den i forhold til tilkommelighet. DEN ER LIK NULL...
Her står Julenissen å speider utover Lyngenfjorden/Storfjorden. Men som dere ser på bildet er det grodd igjen rundt den. Vi parkerte på "Koppangsveien", der er det strengt forbudt å parkere så vi måtte sende Tove avgårde med bilen så vi fikk gått ned til nissen.

Som dere ser på bildet er Casper og Marius smågutter i forhold til kratten rundt nissen. Vi måtte smyge å klatre som åler for og komme oss over rekkverket og nedover til nissen. Vi gikk rett ned i fjære(heldigvis fjære sjø) og mot fergeleiet, så rett opp igjen for overhodet mulig å komm inntil nissen.

Det er rett og slett ei skam av kommunen og reklamere for verdens største julenisse, og overhodet ikke ha en normal tilkommelighet til denne attraksjonen. Om noen vil besøke nissen vil eg anbefale å parkere ved fergeleia og gå etter fjære(ca 230m) bort til den, men er det flo sjø må du nok være fjellklatrer eller en "åler" for å komme deg til den. Det er absolutt ikke å anbefale for turister med småsko...så skam til dere i som styrer med nissen... Her står gutta på flytebrygga rett nord for fergeleiet som går over til Olderdalen. Hadde ikke Casper og Marius hatt en sprek pappa hedde de overhodet ikke kommet inntil nissen.

Endelig ny vinge, YeeeeeeeeeeS...Ozone M4

Alle bilder: Tove
Att og frem er like langt pleier man og si, det kan man trygt si om mitt nye vingekjøp i 2011.

Det begynte med at jeg bestilte meg en Factor 2, men etter ei uke begynte eg å angre. Tenkte kansje den kom til å bli litt for "snill" til mitt lynne... Endte opp å bestille en R-11 istedenfor, men angret etter ei uke, kansje for hott til mitt lynne.

Til slutt ble det en Ozone M4(en D), Tonny og Ronny var sikkert sprø av meg en stund etter så mye ombestemminger, men gutta er flink å yte service så det gikk bare bra.

Idag dro vi til Lyngstuva, Tove, Casper og Marius ble med som tilskuere og skulle vurdere å se på ny-lynet mitt. Vi kom frem til den nederste starten og det står fint inn, kansje litt svakt i de stilleste periodene. Men avtaler med Tove eg lander i fjæra om det ikke bær. Startet og fløy ut med "stille pust" og "silkehansker", skal si eg var spent på alt, særlig siden eg heiv meg ut på den laveste starten.(60moh)
Denne lille pakken får man vell aldri se igjen, så liten å tynn...akkurat som man har badet i kaldt vann med "lillkaren":-)

Her er eg bra spent, eg var ikke akkurat overdøvet av vind på 60 meters-starten. Men om dokker ser på bildet ligger det ei god landing rett oppfor stranda/havet. Her går eg akkurat ut, låner Tove sin sele siden min ligger hjemme i Brumunddal. Arnøya er de fjellene du ser rett frem her. Svingte til venstre rundt hjørnet med en gang og la meg innpå Lyngstuva, ropte til Tove att det bær, yeeeees det var deilig. Vingen er kjapp på hendling, godt trykk inni vingen og den er 23,9 kvm prosjektert(bare 1,4 kvm større enn T-A og Erik sine Rush 3 prosjektert). Var nokså spent om eg kom til å like den, og det ble en meget posetiv opplevelse. Nå var det nå bare kysthang til og begynne med, men noen småbobler som tok meg til litt over 500moh. Gøran og Erland kom etterhvert opp på hanget, vi avtalte og fly til Skjeivåg/Russelfjellet. Men hanget ga seg og ble marginalt, vi lå å "gnikka på 350-370 moh, fan og.

Stakk da eg fikk 400moh på lesia, det var øst, nord-øst i høyda og vi stakk på solsida(vestsida), myyyye synk. Kom inn ca 280 moh i Skjeivåg, traff noe putrete luft. Skrudde på det og havna på 210moh til slutt, Gøran og Erland på tur etter meg nå. PIP, PIP, her er ei skikkelig kystboble på lesia, her var det rock and roll, den tok meg til 530 moh før alt forsvant. Skal si den var levanes den bolbla men vingen var som eg håpet, skikkelig fast i fisken... Ser Gøran og Erland må lande der kor bilen er parkert mens eg kommer meg heim på gården til Gøran og blir servert kaffe av hans bedre halvdel:-) Tove, Casper og Marius kom også dit og fikk seg god mat å drikke, tusen takk til dokker alle idag, en flott flytur.

SKITT FISKE

Etter og ha kjørt Uttern til broderen på tirsdagen ville vi ut å feske ekte stortorsk. Vi fikk låne onkel Odd,s 15 fot store Silver-viking med ferdigrigget juksasnelle på. Det var torsdag formiddag vi la ivei, hele B-gjenget.
Her er vi på tur til "Skailen" heile gjenget for å fiske sei som står på ei grunne, torsken står under seien litt dypere.

Etter å ha fått litt småsei beveget vi oss litt nedefor grunna og slapp sluken helt i bunn på rundt 60 favner(ca. 100-110 meter) da fikk vi "bitt" på 4 stor-torsker(mellom 6-12kg) på rappen. Steiki vi va vill, ja eg var like vill som unga, "kansje mere".

Tove å Casper,n i baugpiggen på båten. Vi hadde med mat, kaffe og drikke til alle sammen. Ca 4 timer varte turen og "Skailen" er en grunne som ligger i Ullsfjorden. Ullsfjorden ligger rett ved studøra til fatter,n og den 1 km lange bygda heter Båtnes.(som selvfølgelig ligger i N-L) Her knipset Tove bilde av Dalton-gjenget, vi var i hundreogtjue i hele 4 timer. Vi brukte mest juksar-snella som vises på bildet. Martin fikk oppi 4 stk sei samtidig, Marius fikk oppi 3 stk samtidig. Casper fikk to små seier totalt, han var overlykkelig. Her er det lokale fiskebruket til fatter,n og onkel Odd.

Fra venstre: Meg, Marius, pappa Martin, onkel Odd og Casper. Pappa og meg ble sittende å skjære filet av all fisken, og det var ikke lite vi fikk. Totalt ble det: 6 stor-torsker, 2 vanlige torsker(rundt 2 kg pluss), 35 små-seier, her heiv mesteparten og kom på land med 15 sei., og så fikk Martin ei hyse på havfiskestang. Marius fikk en stor-torsk på havfiske-stang.

I Nord:-)

Mye skjer her oppe og enda mere skal skje, det går i hundre:-)
Mandag 1-aug reiste eg, Casper og Tove til Nord-Lenangen med SAS...he,he, vi landet på flyplassen i Tromsø først...

Etter vi hadde landet i Tromsøby og sett oss litt om i storgata bestemte vi oss å dra opp på Fjellheisen(420moh) i steikanes sol og varmt. Litt unormalt varmt til Tromsø og årstida å være, men når det er fint vær i nord, ja da er det fint:-) En avkjølende brus på gjenget, fra venstre: Martin, Casper, pappa og Tove. Hadde med Tove sin vinge og eg fikk jo fly den ned, hadde ikke tid å vise ho landinga så ho sto over...(kansje eg hadde en hensikt med det) Men imorra Fredag hente eg ut min nye vinge på posten, steiki kor eg glede meg. Tirsdagen lånte vi båten til broderen, en Uttern T 55 dti. Den er 18,5 fot med 120 hk diesel med hekkagregat. Skal si gjenget koset seg. Først gikk vi til Nord-Lenangsbotn, så til Nord-Lenangsnesset og derfra til Lyngstuva og litt forbi klubben innover Lyngenfjorden Reidar(sønn til broderen) hadde også sin egen lille båt, her har han Martin og Marius med en tur til Nord-Lenangsbotn. Casper,n fikk styre sammen med meg hele tida, han har ikke kjedet seg et eneste sekund siden vi kom nordover. Tove og Don-Christer(Oluf) bak i båten, her er vi på tur inn til Nord-Lenangsbotn. Ja som sagt skjer det mye, idag var vi å fiska, det kommer en egen blogg om det. Litt travelt, så bloggen kommer sånn hips om happs:-)