Endelig ny vinge, YeeeeeeeeeeS...Ozone M4

Alle bilder: Tove
Att og frem er like langt pleier man og si, det kan man trygt si om mitt nye vingekjøp i 2011.

Det begynte med at jeg bestilte meg en Factor 2, men etter ei uke begynte eg å angre. Tenkte kansje den kom til å bli litt for "snill" til mitt lynne... Endte opp å bestille en R-11 istedenfor, men angret etter ei uke, kansje for hott til mitt lynne.

Til slutt ble det en Ozone M4(en D), Tonny og Ronny var sikkert sprø av meg en stund etter så mye ombestemminger, men gutta er flink å yte service så det gikk bare bra.

Idag dro vi til Lyngstuva, Tove, Casper og Marius ble med som tilskuere og skulle vurdere å se på ny-lynet mitt. Vi kom frem til den nederste starten og det står fint inn, kansje litt svakt i de stilleste periodene. Men avtaler med Tove eg lander i fjæra om det ikke bær. Startet og fløy ut med "stille pust" og "silkehansker", skal si eg var spent på alt, særlig siden eg heiv meg ut på den laveste starten.(60moh)
Denne lille pakken får man vell aldri se igjen, så liten å tynn...akkurat som man har badet i kaldt vann med "lillkaren":-)

Her er eg bra spent, eg var ikke akkurat overdøvet av vind på 60 meters-starten. Men om dokker ser på bildet ligger det ei god landing rett oppfor stranda/havet. Her går eg akkurat ut, låner Tove sin sele siden min ligger hjemme i Brumunddal. Arnøya er de fjellene du ser rett frem her. Svingte til venstre rundt hjørnet med en gang og la meg innpå Lyngstuva, ropte til Tove att det bær, yeeeees det var deilig. Vingen er kjapp på hendling, godt trykk inni vingen og den er 23,9 kvm prosjektert(bare 1,4 kvm større enn T-A og Erik sine Rush 3 prosjektert). Var nokså spent om eg kom til å like den, og det ble en meget posetiv opplevelse. Nå var det nå bare kysthang til og begynne med, men noen småbobler som tok meg til litt over 500moh. Gøran og Erland kom etterhvert opp på hanget, vi avtalte og fly til Skjeivåg/Russelfjellet. Men hanget ga seg og ble marginalt, vi lå å "gnikka på 350-370 moh, fan og.

Stakk da eg fikk 400moh på lesia, det var øst, nord-øst i høyda og vi stakk på solsida(vestsida), myyyye synk. Kom inn ca 280 moh i Skjeivåg, traff noe putrete luft. Skrudde på det og havna på 210moh til slutt, Gøran og Erland på tur etter meg nå. PIP, PIP, her er ei skikkelig kystboble på lesia, her var det rock and roll, den tok meg til 530 moh før alt forsvant. Skal si den var levanes den bolbla men vingen var som eg håpet, skikkelig fast i fisken... Ser Gøran og Erland må lande der kor bilen er parkert mens eg kommer meg heim på gården til Gøran og blir servert kaffe av hans bedre halvdel:-) Tove, Casper og Marius kom også dit og fikk seg god mat å drikke, tusen takk til dokker alle idag, en flott flytur.