Kanondag på Høsbjør

Helt supert i Brumunddal, Bård og Junior fra Tromsø på besøk, Magne(hg) fra Dalsbygda også på besøk. Tom-Ole, Erik, Jon var og med å fløy. Svend kom syklende opp for og se på oss "gogutta". Først tok de ivrigste seg en hangtur på supermarginale forhold, var virkelig imponerende å se Bård fly så reint som en sjelden ser på sånn kloss hold. Tove filmet det hele så nu glede vi oss til dagens video med loggepils.


Her holder vi på og rigge, Erik nærmest med sin Falcon 3

Sjefsgutta samler informasjon fra hverandre

Magne med sin WW-u2.

Tom-Ole med sin Summit 3, og sine "satan i helvete" utrykk.

Bård med sin Apco Keeara, Junior med sin Swing Astral 5.

Jon hadde en superflott start, flyr Firebird Eagle.

Litt øst for Kvilheim(bommen). Ganske flatlandsflyvning, gleder meg til høyere skybas.

Jordet jeg landet på, sjekk hvor høye stubber.

Det var slite-termikk idag, halve bobler, flate ut her og der i inversjon på ca 1000moh. Tok ei drifteboble fra 700moh til 1400moh på ca 4 km, fy fan det var kjedelig. Men nu er det jo den beste turen eg har fra Høsbjør, så ble litt kjent bakover her. Gleder meg virkelig videre utover våren, så her må en vel greie og tygge noen mil:-)

Oppsumering: Artig og ha besøk på de lokale flystedene til Hedemarken Luftsportsklubb. Især når dem som va her for første gang fikk den kanonturen.

Foto: Tove, Bård, Stein-Are

Kongehelg i Kvitfjell

Utsikt øst og nordover i Gudbrandsdalen.

Utsikt sørover i Gudbrandsdalen.

Vegar og Janine.

Vegar inviterte meg og Tove og bo i ei flott leilighet høyt til fjells. Der hadde vi det flott, ja helt enorm utsikt over gudbrandsdalen. Superdeilig å våkne oppe i himmelen med utsikt rett i dagens vær:-) Tom var også der artig og høre kor mye dialekter han kan i flekkan når han får tlf, eller prate med fine østlendinger...

Alt i alt ble det ikke sånn megaflyving på meg, men fikk flydd fra Øygarden idag(søn 19/4). Der er virkelig potensiale inn mot Sverige på vest.

Dugnad i Heidal

Mens vinden og boblene var var for heftige fant vi likegodt ut att vi sku ta "storbuska" nord for rampa. Erik ble ansatt som sentralbord-dame og etter et dusin tlf til opplysninga, og et dusin tlf til div grunneiere fant vi ut hvem som eide starten. Vellvillig grunneier sa vi kunne ta det som vi mente var nødvendig, han kom til og med opp og hilste på oss. Så får vi lov og ta nedenfor starten og litt til høyre for starten. Skogen begynner bli høy enkelte steder, lager mere rot enn nødvendig. Og har man f.eks en dårlig start så stryker man nok toppene nede i lia.

Det vi trenger nå er et gjeng som vil være med og ta ned resten, da må vi ha motorsag, sager, sterke piloter, godt humør, arbeids-øl(kan være med eller uten alkohol) Igjen så takker vi alle som var med på fredagen(17/4) og jobbet og sleit. Her er de som var med:
-Tom(pg)
-Vegar(hg/pg)
-Tove(pg). Filmet og tok bilder.
-Erlend m/sjåfør(hg)
-Roger(hg/pg/trike)
-Thomas(hg/trike)
-Janine(pg, dama til Vegar)
-Erik (hg/pg)
-Stein-Are (pg)


Gjenget sturerer furua stolt og fornøyd.

Diskusjon igang om det er startanes.

Sånn ser starten ut nu. Men vi må fortsatt få ryddet helt opp einebærbuskene. Og nokka anna drit som ligger det, planker, oljefat, etc... Da treng vi saks til einebærbuskene, bærehjelp til alle plankene, jernriver, og ellers lure vektøy hvis noen har noe...

Frya-Rolstad(mellom Lesja og Dombås) 8 mil

Vågårusti inn til venstre, Gudbrandsdalen til høyre.

Vegar og Jeanina på Starten(HG-rampa)

Etter ca 20 min på rampa bestemte vi pg-er(4) og starte på jordet hos Kristian. Kom fine sykluser inn men dem var ikke sterke. Startet ut som nr 2, hadde en dårlig start med innklapp på venstre side. Fløy ut til venstre, og havnet laaaaaaangt nedi lia. Ja helt nede der grusveien under rampa møter jordene. Traff en meget god knyttneve som sleit meg i ei sabla fart oppver, puuh, var godt egentlig. Over kanten kunne jeg beg å skru, deilig det. Drifta inn ganske flatt på fjellet bak start, ser Jeanina er høyt på tur ut igjen. Men satset på det eg hadde og ble til at eg humpa hit og dit mellom 1000-1200moh, var superspennende og ligge lavt der inne. Vi samlet oss tilslutt her inne å glei videre.

Tok kurs mot Kvarvet(Harpefossbobla), fikk den men den var slangete, kronglet meg på 1800moh her med Jeanina under meg. Ho tok kurs ut mot Vinstra fra her, mens jeg dro mot Sulafossen. Kom lavt inn her, snuset her og der, og tilslutt slanget jeg meg oppover men fikk liksom ikke godhøyda. Sklei til de svarteste og høyeste berget over Kvam, PANG, knyttneve så det holdt. Kom over kanten, fortsatte fort oppover men satans turbulent i ordets rette forstand. Pustet og peste høyt nå, skal si eg jobba for og stagge vingen min. Den ville gjøre alt ting gærnt, noe som jeg prøvde på det beste og stoppe den, greide det, puuuhh...

Litt fortumlet etter dette sklei eg til Torgeirkampen som siste rescue, kom veeeeeldig lavt her. God sky over her, løftet på samme plass som alltid her når eg har vært lavt her før. Fine runder når eg passerte toppen, men her heller fikk eg ikke skybas. Fløy videre mot Ottaplatået og boblene løftet på sine faste plasser. Midt mellom Otta og Sel inne på fjellet fikk eg dagens boble, herregud kor deilig, helt super, duper deilig. Så faktisk 9 på peaken en gang, var stabilt og fint inni her. Toppa ut på litt over 2000moh, hvit rundt meg, fy fan livet er herlig. Så små cummuluser videre fremmover og kurset deretter. Noen ganger var det jukseløft så da søkte eg kun en runde, fant eg ikke noe stakk eg videre til et skikkelig pip.

Så på klokka att den tikket og gikk, ca 17, så visste liksom ikke katti dagen ga seg så tidlig på året. Nu var eg sliten, tørst, og mongo i hodet. Passerte Dombås i god høyde, tok noen skruinger etter sentrum men ga opp. Kunne kansje fløyet 2 mil til hvis jeg hadde stått på. Landet på en gård ved E 139 som går videre mot Lesja. Lå i sela og hvilte, lette etter vann og mat. Bonden trudde eg hadde slått meg sia eg ble liggende, men forklarte at eg måtte hvile litt før eg pakka. Satt ferdig innhuka i sela og spiste nista og drakk all væske eg hadde med. Ikke så verst i sitte på det jordet etter en sånn tur.

Oppsumering: Etter og ha kjempet med møkkainversjon og ikke medvinds i det hele tatt før Torgeikampen var eg på nippet til og lande med Kvam. Men står man på kan dagen endre seg og det gjorde den ved bobla etter Torgeirkampen. Fikk til og med 5 km/t medvind resten av turen.

Åndelig møte med Ozone Mantra R09

Var et nervøst og spent øyeblikk i siste dag i februar da jeg prøvde nyvingen for første gang. Husker jeg slapp ut alle(4) trimmere, tråkka speed, lå å kruset på 60-61km/t. PANG sa det, øran kom inn, var livredd, svimte av i noen tiendels sekunder. Turde endelig å se på vingen, puuh for en bagatell, ører ja, da lever jeg jo fremdeles, jiiiiiiiippi...

Etter nu å ha ca 9 timer i vingen, gleder jeg meg til å sluke km med den. Så lenge man klarer å fly denne saken er jeg ikke i tvil om at glidetall er veldig viktig i fridistanse, og ikke minst driftebobler. Så nå gjenstår det bare å se ka april/mai/juni byr på, som regel fine distanse måneder. Hadde jeg bare nå fått tolvmodigheta mi å vare ett sekund lengre hadde det vært en ny terskel...