Det "grønne lynet" fikk lufta seg i kveldinga, enda eg visste att lufta var litt smågærn. Men du verden det var herlig, flynerven har stått og stampa i alle fingre de her dritt-værs dagene.
Tove var ute og holdt meg med selskap mens eg pusla og monterte skiene, fikk også montert en ekstra fuel-tank til som Johnny lot meg få med triken da eg kjøpte den av han. Dagen gikk sakte men sikkert, sa til Tove-mor att eg ikke skulle fly selv om det begynte å spakne. Det var godt med vind i dag fra sør-øst hele dagen her på gården, mens skyene rett over hodet våre hadde god fart fra sør-vest.
Tove gikk inn og lagde middag mens eg tanket fullt opp i begge tanker, nå var eg klar for langtur med 22-23 liter tilsammen. Eg tusla inn og spiste middag med Tove og blei god å mett, la meg på sofa og sa eg ikke skulle fly selv om det var spakna helt, luften ville nok være humpete uansett enda.
Plutselig ble kroppen min helt "steike toliat", armer og fingrer gikk ukontrollert, det sprengte i hele fly-hodet mitt. Eg skal fly sa eg til Tove, men det jo sent sa ho, eg skal sa eg og sprang i vaskerommet og heiv på uteklær. Tove ble med og skulle ta bilder sa ho, eg "fauk" ut i fjøset og reiv triken ut av fjøs-dørene i ei sabla fart.
Det gikk ikke lenge for vingen var utlagt og eg spant avgårde uten instrumenter som eg ikke hadde hatt tid å lete frem. Klokka var over halv seks på ettermiddagen før eg forlot "moder jord". Kjente nok med en gang att lufta ikke var helt ren (visste det) og tok noen runder over landings-stripa mi.
Kurset ned til Brumunddal mot båthavna og "jompa" brukbart i flekkan, kom til og tenke på att eg var som ei gammel bestemor i gyngestolen nå. Av og til ble eg trykket godt ned i setet, for så og bli vektløs i neste sekund. Den første tanken som slo meg var; "satans tulling" er du, dette vet du med masse erfaring gjennom 23 år i lufta. Det andre som slo meg var farten og hvordan Force SP angrep lufta på, den var bare helt herlig.
Fløy helt ned til båthavna og snudde, det humpet like mye over isen som over skogen, slapp opp reflex to hakk over standard (blått merke) og durte avgårde. Vingen er flott og passer meg ypperlig, den oppfører seg meget bra. Utviklingen er gått et skritt fremover ang. hastighet og oppførsel på C-reflex syntes eg. Fløy tilbake fra båthavna og hjem til stripa mi, måtte ta en æresrunde til da Tove stod og venta for og knipse landingsbilder. Sjekka begge tankene og motoren hadde bare sugd bensin fra den fremste tanken, nå funker neste alt perfekt. Gir meg ikke helt enda før eg får montert fotgass og autopilot.
...Se reportasjen under...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar