Øyer-Frya sammen både med og uten Øyvind Bratberg...

Sørlig drag i luft gjorde att vi ville prøve Øyer en tur, Arne Standlie plukket opp meg og Tove på formiddagen. Så hadde vi en avtale om og møte Øyvind Bratberg på landinga i Øyer kl. 12.00...

Alle bilder: Tove og S-A

Vi kom opp til en stille og veldig stabil start virket det som, det fikk vi bekreftet når alle 4 bøstet første turen. Starten var sånn att snøen bar enkelte steder, plutselig datt du gjennom snøen uten forvarsel, ja det var mange som gjorde seg lett og trippet ut forsiktig med vingen over hodet.

Etter bøsten dro vi opp igjen, eg og Øyvind startet mens Tove og Arne orget med bilene. Det sto fint inn med rotete luft på starten, men vi "byksa" ut og la oss til høyre for og se ka berget skulle gi oss. Traff ei boble ca. midt berget og tenkte dette skulle bli bra. Men det viste seg att vi sjelden kom oss over 1000 moh, enda vi søkte godt adskilt i flekkan.

Til slutt fikk eg tak i en supersvak drifter og ble med bakover, ikke rare greiene men fikk høyde til og gli "såvidt" til Tretten om eg skulle dette ut av denne "drifteren", og kjempa meg opp til 1600 moh. Øyvind var et stykke unna når eg traff "drifteren" og han ble ikke med denne, men så han fikk seg en lav "drifter" som han tok bakover. Han ble med denne og hadde vel ikke mere enn 1200 moh for han måtte gli videre, lavt med andre ord.

Bildet: Bobla eg toppet ut fra Trettenplatået i 2468 moh, Fåvang i det fjerne.

Glei mot godplatået over Tretten og søkte der kor eg bruker å finne bobla, yeeeeha, der bikka eg i ho. Gikk radig oppover og begynte å vurdere kor høgdt eg skulle gå.  Skya på skrå bak meg hadde eg passert i høyde rundt 2000 moh og hadde en fin og høy skybas over meg. Eg stoppa når eg ikke turte mere, tenkte på nedising og ville ikke i skya. Glei videre og håpet på neste løft ved Øyagardan(Gopollen), men det skulle bli vanskelig etterhvert.

Øyvind hadde nu "karret" seg opp i Trette-bobla han og og var bak meg. Ser på trackloggen att han tok mere innover platået fra Øygardan mot Brekkom, det var nok hemligheten her, han bikket 2000 moh her inne.

Eg derimot fikk kun fliser over platået på Fåvang og glei videre, så sol foran meg på et jorde med et grustak og kurset mot det. Eg visste att Eirik Johansen hadde kommet seg opp superlavt ifjor her, så det var siste utvei på meg. Se på bildet kor lavt eg er, tru eg hadde 460 moh på varioen og bare skygge(sola var vekk). Gud hjelpe meg, nå piper det såvidt i varioen, tenker det kan umulig være ei boble så lavt i skygge, men flyr som om det skulle være ei boble. Har du sett på maken, det ligner på ei vanskelig høytrykksboble som slanger seg i en million retninger.

Nå er det full sjerpings og fullt falkeblikk på V2(LK 8000), kjenner på lufta, pipen og stirrer på V2,en. Jada sniker meg opp til 700 moh. og sliter fortsatt, finner ut lufta er vestlig her og stoler på instrumentene mine. Men det slanger seg noe aldeles og eg sjerper alt av erfaring eg greier å samle inn i den lille "hjernbarken" min. Puuuuhh, bikker 1000 moh. og det blir litt sterkere, ender til slutt i 2000 moh. bak Brandstadkampen. Det var litt av et slit, Øyvind var nu langt foran, helt på Frya hørte eg på radioen.

Tar strake veien mot Frya og det er ikke noe mere medvinds. Sjønner vestavinden er her, noe som ofte skjer i området Ringebu når soundingen sier sånn sør, sør-vest på tur oppover dalen. Kommer inn  med ca 1200 moh. mot Frya-rampa og ser Erik sin Landkruser med hg på taket, starten ligger i skygge. Får noe flis eg skrur litt på, får beskjed av Øyvind på radio att han landet på Frya, eg har høyde til å gli videre.

Legger med inn på vestahenget og kurser mot Pyntaberget, lett å holde seg oppe nå pga. vestavinden. Ser en skygate som ligger og slipper snø fra Hundorp og langt oppover mot Kvam. Legger meg på vent og håper jeg kan kurse videre, men kan konstatere att det kommer en til meget stor snøbyge over sulufossen og platået innenfor. Da blir eg liksom stoppet, ikke noe hull heller gjennom "veggen", litt sent på dag også så tidlig på våren. Roper på radioen til Øyvind, men får svar av Tove og Arne som står på Frya-landinga og setter "baugen" tilbake mot Frya.

På tur tilbake er det pip hele tiden, flyr vekk fra hanget og ut i dalen, men det er nok en konvergenslinje eg har truffet på tenker eg. Hvertfall kunne du fly ute i dalen uten å skru, småpeip overalt, herlig tenker eg. Ser det ligger en HG ferdigpakket(Werner Johannessen sin) på landing, Tove og Arne står og venter parrat og er superblid, ja tru eg og var superblid.

Arne hadde fått en fin termikktur på Øyer etter nye påmonterte liner og var helt i hundre kor fornøyd han var med sin M4. Han la ut i det store og breie, tru nok han merket forskjell, de gamle linene hadde gått ca. 120 timer med ei real trelanding som eg sto for ifjor.

Arne gratulerte meg og spurte kor det sto til, han visste eg hadde rømt ned fra Heidals-lufta her forleden. Skal si att lufta idag ikke var for amatører, meget elektrisk i flekkan. Ventet flere ganger på ører og kravat, skarpe overganger gjorde att jeg holdt pusten av og til. 

Men eg hadde 7 kg. ekstravekt i vingen, tatt løs ringen som holdt A-riser samlet(3 risere på A, en for hver line) og dem fikk gli fritt på riser-systemet. Det så faktisk ut som det var et sjakktrekk samtidig som ekstra vekt hjalp til. Før har eg testa ut med 3,5 kg ekstravekt, det var for lite. Vingen går fra 110-125 kg, uten ekstravekt er eg ca. 109 kg flyvekt uten noe med meg. Tippet eg lå mellom 118-120 kg i vingen og eg tror det var perfekt. Tenkte ved flere anledninger nu kommer innklappet, men så på vingen i turbulensen og fikk bevist for meg selv att den stopper når ører flagrer litt. Det hjalp godt på syken denne turen, sjønner kansje eg skulle kjøpt "hakke" mindre str. som går til 110 kg flyvekt.

Vi dro på Fryatun og tok oss en "hambis", og der dukket Werner Johannessen opp, han hadde Flydd fra Heidal til Frya idag. Ja det ble litt snakk og vårlufta iår, den har vært skarp i flekkan. Vi hadde forskjellige teorier ang. vårlufta og vi kom til samme konklusjon hele gjenget. Lufta er meget iskald om våren, sterk sol i tillegg, da blir det sterke kontraster. Om lufta kjøles ned med 2 grader pr. 100 høydemeter istede for 1 grad pr. 100 høydemeter kan man jo tenke seg att lufta "får føtter å gå på oppover". Da blir det sterke krefter som river og sliter i inngang og uttgang, og skulle du f.eks. ligge å skru i inn/utgang, da er du i sterke krefter vil jeg si :-)