Espesetra-Lismarka 94 km...

En flott og klassisk dag i fra Espesetra, sprut i termikken, og flotte cumuluser. Tre av Team-Longus gutta var på start sammen med masse andre hg og pg.

 Fly-kongen Øyvind gir litt råd og snippetriks til Trond.

Jeg og Trond haiket med Erik til Heidal, vi møtte Øyvind, Jon og Frode på Statoil-Lillyhammer kl. 08.45.

 Erik rigger RS,en.

Ja vi rigget hele gjenget og såg optimistisk på cumulusene over oss, pratet selvfølgelig litt om igjengroing siden det grodde så tidlig på formiddagen(kl.11.00). Men team-gutta koblet seg i sela litt for tolv og ventet på startvind.

 Øyvind er først ut.

Det var ikke mange sekundene for jeg stupte etter han, vinden kom litt fra venstre da jeg dro ut. Men søkte på standard-plassen til venstre og fikk bobla med en gang.

Det gikk radig oppover skal eg si, selv om det ikke var mye sol. Peaket over 9 på vario og fikk gjennomsnittsløft på 60 sek på 5,77 m/sek. Men bobla var rund og fin i kantene, absalutt ingen "hokus-pokus" om du skrudde i kanten av og til. Fikk "bænka" inn i kjerna og varioen ble nesten helt stille av forfjamselse :-)

Her er vi kommet til skybas ca. kl. 12.15, skybas på 2000moh. Se Øyvind rett foran meg litt høyere oppe, vi kurset for Torgeirkampen. Men der traff vi på ei drit-boble som alle gangene før iår, personlig har eg ikke truffet go-bobla iår på han Torgeir.

Vi kurset over dalen siden displayet viste svak N-Ø på driftinga ved Torgeirkampen. Kommer inn akkurat i høyde med teigkampen og får fatt på ei go-boble med mat i.

Ja denne bobla var også fin å rundt i kantene selv om det "jaget" godt oppover sammen med Øyvind. Vi toppet ut ilag, eg tok strake kursen mot den såkalte "djevel-bobla" på Vinstra, mens Øyvind kurset meder i banan-form litt lengre vest. Han fikk en kanon glidebane, mens varioen min ulte styggt på synkalarmen som bare det.

Kom glidene over kanten mot Vinstra-bobla og tok den rett utfor "brekk-kanten" på si faste plass, den sparka godt oppover. Var ikke lenge før jeg nærmet meg Øyvind i høyde igjen ser han kommer ned i stupspiral noen runder, tru han fikk smaken av noe "hvitt" på skya:-)

Videre la vi på kurs mot platået inn bak Frya. Skyene var ganske store og gromme idag, bygde godt i bredda, så vi lå litt ut i dalen på skykanten. Nå fikk jeg en drømme-glidebane, mens Øyvind traff "brødsynket" og kom inn endel lavere enn meg bak Fryastarten.

Her tok vi bobla ilag, personlig sluttet eg å skru på 1950moh(varioen) og satte kursen rett mot Ringebu ute i dalen. Men hylte og gikk "føre" seg skal eg si dokker, varioen ble stille igjen på turen selv om eg bare flydde rett frem, den stoppet på 2762moh og regnet ut att eg steig ca. 800 høydemeter bare med å fly rett frem.

Videre glei eg rett inn bak Fåvang på "humpen" som eg pleier og ta bobla på, kom inn på ca. 850 moh. Ser Øyvind er i samme høyde på motsatt side av dalen(Kvitfjell). Treffer bobla og får skybas igjen og glir mot Tretten, Øyvind er ca. ei halv boble bak meg nå. Men ventet i bobla over Tretten siden det ikke var noen skyer som kunne fange meg, og vi gled videre til Hafjell.

Her fikk vi dagens første slangeboble som var litt svak synte eg, men så hadde det hylt ustanselig helt ned til hit fra Heidal i hver eneste boble da. Hadde vell blitt for godt vant, pratet på radio med Øyvind og vi snakket om kor rart ingen hg,er hadde nådd oss enda. Men plutselig får vi ser en Litespeed lavt under oss, det var Erik Bergseter.

Videre glei vi mot myrene bak Lillyhammer og fikk ei boble igjen som slanget seg lavt, men tok av etter ei stund. Her nådde Jon oss igjen, eg var høyt mens dem var lavere og i skruinga. Kom til skybas og ville ikke vente(dagens tabbe?) siden skya var stor og ikke noen "smutthull" å stikke i når skysuget ble kraftig. Glei ifra dem og kom til en kolle s-ø av Lillyhammer, traff ei boble som eg ikke greide å ta selv om det var 3 i løft i kjerna, fan og.

Jaggu måtte eg ned å lande, enda det var mye igjen av dagen, ikke blid nu. Men Jon spurte på radio om eg kunne åpne luftboksene som dem trengte videre.
Plinga Røyken kontroll og åpnet Starmoen F øst for Mjøsa, Starmoen A, B og G hadde Starmoen-seilflyplass åpnet. Plinget dem også og sa to pg,er er på tur nedover, ingen problem sa dem.

Tove kom og hentet meg, plutselig fikk jeg Frode på radio som spurte om vi kunne plukke han opp i tilfelle landing. Kjørte opp til midt mellom Nord og Sør Mesna-vannene og såg Frode kom i litt lavt driv der. Erik hadde akkurat landet i sør enden av Nord-mesna, så vi tok oss en liten pause der mens vi ventet å høre kor det gikk med Frode, han landet et par kilometer lengre ned.

Jon og Øyvind fløy ca. 6,5 timer og kom seg til Heradsbygd, 153 km, personlig rekord til begge to.

Steingalenliganen og 100 km pluss for Teamet er oppdatert...

Nå har vi fått tre piloter til i "Steingalenligaen", nytt er att vi har tatt med Erik som hg-pilot og turene blir spesielt merket med HG bak kilometerne hans.

Videre tenker jeg att ligaen skal ha litt lokal påvirkning til piloter i klubben for de som piloter som begynner med distanse-flyving. Det skal også hjelpe dem å få et innblikk til og melde seg inn i andre ligaer, fly konkurranse, etc...

Videre er også 100 km pluss til Team Longus skikkelig oppdatert med et enkelt klikk på kilometrene til den enkelte team-medlem, da sprett turen opp i loggboka. Jon leder med hele 6 turer over 100 km pluss :-)

Link til Steingalenligaen: (Her)
Link til 100 km pluss: (Her.)

Ozone M5 oppdateringer...

Det ser ut til att M5 kommer i med 2 forskjellige versjoner, den første som en 3-liner. Sideforholdet på 3-lineren blir på 6,9 med SharkNose-profil...

Her er hva Ozone skriver på siden sin:


M5 UPDATE

At the moment we are working on 3 exciting new designs in the M5 series. First, the M5 3-Liner, which is now in the final stages of development. This 3-Line design has an Aspect Ratio of 6.9, a SharkNose Profile, and significant improvements over the M4 in almost every respect; the R&D Team reports that this new design has much nicer handling, with a more precise feel, a better climb, and increased stability in accelerated flight. The feeling, according to Dav Dagault, our chief test pilot, is “Delta-esque, rock solid, with excellent sail cohesion”, and even the standard version is lighter than the M4.

With Chrigel’s help, we have developed a wing that is designed from the ground up to perform in the world’s toughest adventure race, the X-Alps. The LM5 will be used by a record number of Ozone pilots in the 2013 X-Alps race. We chose this design based on its exceptional stability in turbulent conditions which the X-Alps pilots are forced to fly in. the 3L design is comfortable and easy to launch, even in difficult circumstances, and our current prototypes are exceptionally light!

After the completion of the 3L designs mentioned above, which is imminent, we will release a 2-Line Mantra M5 as well. This version is aimed at pilots who are looking to transition to the competition class of modern 2L designs. With a slight performance increase and the inherent benefits of a 2L design in flight (rear riser control, increased speed), the M5 2L is the perfect step for pilots looking to move up to the highest level of competition wings.

Many pilots will now be asking themselves, “Which M5 is for me?” We think that most M4 pilots will find the 3L best suited to what they need, whilst the most ambitious ones may opt for the 2 liner. On launch, the 3L is significantly easier to handle, and is generally a more forgiving wing. The comfort and ease of use of the 3L will yield the highest “True Performance” for many pilots. The 2L offers a performance advantage and more efficiency at high speed thanks to the precise rear riser control. In return,  it requires more active and precise piloting in turbulence.

We will continue to post news here on the progress made with the M5 series. Please refrain from emailing us (The R&D Team in particular, please let them work) regarding this project as we truly need to dedicate all of our time to this project. We are later than we had hoped to be due to uncooperative weather in the south of France, but we’re very happy with the results so far and we are confident that you will agree it is worth the wait.


Stein-Are oversetting med hjelp av Google-translate:


M5 OPPDATERING

For øyeblikket jobber vi med tre spennende nye design i M5-serien. Først M5 3-liner, som nå er i sluttfasen av utviklingen. Denne 3-lineren,s design har et sideforhold på 6,9, og en SharkNose profil. Og betydelige forbedringer over M4 i nesten alle måter, R & D team rapporterer at dette nye designet har mye hyggeligere håndtering, med en mer presis følelse, en bedre klatre, og økt stabilitet i akselerert flukt. Følelsen, ifølge Dav Dagault, vår sjef test pilot, er "Delta-esque, bunnsolid, med utmerket seil samhold", og selv standardversjonen er lettere enn M4.

Med Chrigel,s hjelp har vi utviklet en vinge som er designet fra grunnen av, og for å utføre i verdens tøffeste race-eventyr, X-Alps. Den LM5(lettvekstutgave) vil bli brukt av et rekordhøyt antall Ozone-piloter i 2013 X-Alps race. Vi valgte denne design basert på sin eksepsjonelle stabilitet i turbulente forhold som X-Alps pilotene blir tvunget til å fly i... 

3-lineren,s design er behagelig og lett å starte, selv i vanskelige omstendigheter, og våre nåværende prototyper er eksepsjonelt lett!

Etter gjennomføring av de 3-liner,s design nevnt ovenfor, som er nært forestående, vil vi også gi ut en 2-liner Ozone M5. Denne versjonen er rettet mot piloter som ønsker å gå over til konkurransen-klassen av moderne 2-linere,s design. Med en liten ytelsesøkning og de iboende fordelene med en 2-liner,s utforming i flukt (bak riser kontroll, økt hastighet), er M5 2-liner,s det perfekte skritt for piloter som ønsker å flytte opp til det høyeste nivået av konkurranse vinger.

Mange piloter vil nå være å spørre seg selv: "Hvilken M5 er for meg?" Vi tror at de fleste M4 piloter vil finne den 3-lineren best egnet til hva de trenger, mens de mest ambisiøse de kan velge for to liner. På lanseringen, er 3-lineren betydelig enklere å håndtere, og er generelt en mer tilgivende vinge. Dens komfort og brukervennlighet av 3-linere vil gi den høyeste «True Performance" for mange piloter. 2-lineren tilbyr en ytelse fordel og mer effektivitet ved høy hastighet takket være den presise bakre riser kontroll. Til gjengjeld krever det mer aktiv og presis pilotering i turbulens.

Vi vil fortsette å legge inn nyheter her på fremdriften med M5-serien. Vennligst avstå fra å sende oss (The R & D Team spesielt, kan du la dem arbeide) spørsmål om dette prosjektet som vi virkelig trenger å vie all vår tid til dette prosjektet. Vi er senere enn vi hadde håpet å være på grunn av lite samarbeidsvillig vær i Sør-Frankrike, men vi er veldig fornøyd med resultatene så langt, og vi er sikre på at du vil være enig det er verdt ventetiden:-)

200 km pluss i Norge, HG/PG.

Da har jeg oppdatert 200 km-pluss i Norge med både hg og pg. Finner bare 5 turer med hg over 200 km i fridistanse, om noen vet av flere 200 pluss turer med hg tar jeg imot informasjon med glede.

Link til sida: 200 km-pluss

Da krysser vi fingrene for att det blir flere i 2013.

Lokalt hele helga med innlagt meteorologi/distanse seminar for klubben fredag ettermiddag...

Fredag kl.18.00 møtte det en hel gjeng fra klubben til seminar om været og distanseflyving. Det var utrolig mange som kom, kansje vi kjører en til sånn kveld med vær og distanse i mai. Det virket som det var betydelig innteresse for det, ja utrolig mange av de nyeste pilotene møtte også.

Her er gogutta fra Hedemarksklubben, Thor Arne smiler til fotografen. Vi gikk gjennom fronter, sounding og smhi. Det var flere som fikk øyan opp for sånn værinformasjon, høydevinden ble spesielt tatt frem.

 Lørdag på Høsbjør

Var tidlig oppmøte fra de ivrigste på Høsbjør-landinga, Thor Arne, Trond og Ørjan tyv-startet og dro opp ca 10.30 på formiddagen. Erik, Tove og meg trasket opp rund kl. 12 fra hotellet, da hadde de andre allerede startet og bøstet. Vi fikk oss også en utvidet skliert første turen, Tove ble guidet på radio og fikk fin høyde.

Men optimistiske som vi er dro vi opp en gang til, da sto det to Polakker på starten når vi kom frem. Vi startet og ble spylt litt ned utenom Thor Arne som fikk bobla fra hoppkanten med en gang, ja han ble fort kongen på haugen. Langt om lenge sleit eg ned på høyspentlinja over "oksehaugen" og klatret sakte men sikkert opp, T-A og Trond stømmet til i bobla sammen med meg. Trond og meg greide å komme oss opp i den etterhvert og fikk en tur til Kvilheim bomstasjon. 

 Søndag på pærla.(Bildet: Erik og Geir Egil)

Erik og Trond dro tidlig opp på start idag, Trond ble belønnet med en halvtimes tur på morrafreset. Vi andre møtte kl. 12 ved skytterhuset og dro opp. Ja det ble en hel gjeng fra flere klubber som møtte opp, bl.a Frode Halse. Første turen min, Toves og Thor Arnes endte med skli, ikke lenge etter sto Trond på bakken med sin andre tur.

 Det bar opp igjen med oss alle, og da sto det en hel gjeng klar for takeoff.

 Thor Arne lander etter første tur idag.

Men pinadø, han "gamlefar-Arne" åpnet flygildet idag. Eg gidda ikke en gang og ta vingen ned til start, ikke T-A heller og Trond ble lei og kjørte hjem. Plutselig skrur han Arne "ut av helvete" og det ble panikk i leiren, alle skulle ut i full fart. Eg og T-A sprang bak til parkeringa og hentet vingene, Trond bråsnur på E6 og de andre spant rundt på start og stupte over hverandre for og komme seg ut.

Erik starter og hadde en særdeles dyp start med hg,en, var nok mye fra s-v nedi bakken og mye synkområder. Men Erik skrudde seg opp som bare det og fløy sammen med oss pg,er. Han har nok litt bedre fart ser eg, enda eg flyr sånn "hott-skit" sak.

Frode Halse starter og fikk seg en lang og flott tur, endelig fikk han flydd vekk bøste-trollet på denne starten:-) Men han fant ikke noen supre bobler som alle oss andre, var mye "rare" termikkbobler med go avdrift når vesta-vinden kom. Personlig fikk eg ikke ei einaste ei som eg kunne si løfta jevnt hele rundene.

Pål var også med idag og fikk flydd jækla bra, han var en av de høyste guttene i klassen. Men som de aller fleste valgte han hovedlandinga, og den er ikke noe særlig fin på vesta-vind.
Anbefaler alle og fly til beitejordet på Nærlien-gård som ligger rett inn av Nærli-holmen når vestavinden kommer, her er det finere luft. Vinden ruller godt oppe på Bangs-kanten skaper mye rotor på hovedlandinga når det er vestlig vind, og det er ikke å anbefale å fly i.

Erik fløy over Furnesfjorden og landet på et jorde som ikke var pløyd nede ved Tess(Esso/Kroa). Eg fikk 990 moh midt over Furnesfjorden i ei drifte-boble og kurset for Bjørgeberget, men det ble landing oppe ved Rognstad-høgda hos ei super-blid kjerring.

Distanse-turer fra Høsbjør, iår må vi prøve oss mot svenskegrensa...

Nå nærmer tida seg for og tenke på og komme seg opp på Høsbjør og stikke avgårde bakover mot Elverum, svenskegrensa, etc...

Bildene er fra april i fjor 2012

Tida begynner å bli moden for att flere i klubben tar sats og blir med bakover etter å ha komme opp i Høsbjør-bobla som er der av og til. Dvs. hvis man bikker man 8-900moh på varioen er det bare å søke bakover mot Guåker gård. Den ligger rett bak "humpen" vi går forbi når vi trasker til starten, altså første lille fohøyning i terrenget etter starten.

Når du har kommet deg opp på neste boble bak Høsbjør er det et lite valg du må ta, du må bestemme deg om du skal fly tvers over Vangsåsen eller Lier Hoppbakke som ligger rett sør for Vangsåsen. Av erfaring ligger det ei goboble rett ved hoppbakken som eg har tatt flere ganger. Det ligger også god termikk oppe på Vångsåsen som slipper fra myrene der.

Når vi mener det blir distansevær foreslår eg att vi i klubben møtes på Kroa kl. 09.00 og tar en brifing under en kopp kaffe. Prater litt om bobler, terreng, rotorfarer og landinger. Bruk av gps, bakkehastighet og ikke minst avdrift, samt å beregne avdrift når du flyr mot neste sky. Da må du tenke på att bobla gjerne løsner før du kommer til skya, og att du skrur deg på skrå oppover(med vinden) mot skya.

Jeg tror nok ikke vi har tid å gå gjennom sounding, xc-skies og smhi den morran vi evt. møtes på Kroa til brifing. Vi skal jo fly samme dag og bør være oppe på start kl. 11.00.  Vi kunne vi hatt et lite møte og gjennomgang kvelden før vi planlegger noe sånt, det hadde vi alle lært av.

Her er alle distanseturene fra ifjor 2012:
8-april: (PG) Stein-Are fløy til Sørskogsbygd-44 km.
8-april: (PG) Erik fløy til Ebru. (nesten Elverum)-24 km

6-mai: (PG) Arne fløy til Elverum-30 km
6-mai: (PG) Øyvind fløy til Slettmoen(svenskegrensa)-71 km

7-mai: (HG) Erik fløy til midt mellom Jømna og Braskeidfoss-43 km

28-juni: (PG) Stein-Are fløy til Jomfrubrenna(midt mellom Elevrum og Trysil)-52 km
28-juni: (PG) Øyvind fløy til Trysil flyplass-78 km. Dette er flystedsrekorden til nå :-)

29-aug: Stein-Are fløy til Slettås, nord av Trysilfjellet-74 km.

8 distanseturer ble det flydd, tenk kor mye vi var på Flakseberget i Elverum og fløy distanse. Hadde team Longus startet alle gangene fra Høsbjør som dem var på Flakseberget kunne nok det vært enda flere distanseturer fra Høsbjør i 2012.

Tar gjerne imot henvendelser fra de av dere i klubben som har lyst til og få til et sånt opplegg som eg har beskrevet ovenfor. Både på mail, tlf og innboks på FB. Om ingen tar kontakt her i klubben tolker eg det som dokker ikke har lyst til dette. Om været er rett kunne eg tenkt meg å prøve opplegget til helga allerede, prøvd å fått flere med å lære distanse. Det er ikke den superlange turen du trenger til og begynne med og kommer du deg første gangen til Elverum er det megasprekt. Hensikten er og dra avgårde fra den "faste trygge bilen" som står på hovedlandinga og venter, vekk fra det faste gamle...

Tilbakeblikk... Høsbjør-Slettås 29/aug-2012. (74 km)

Nå er det snart på tide å begynne å mimre om distanseturene vi hadde fra Høsbjør ifjor, snart funker det her igjen. Her er siste turen jeg hadde på ettersommeren fra Høsbjør.

Bildene er ikke i samsvar med turen. 

Jeg og Arne dro opp på Høsbjør og skule egentlig møte Espen og Øyvind der også. Men dem hadde sneket seg avgårde til Lundeberget på Ring, dem skulle vell overraske oss antageligvis, nok om det...

Eg og Arne rigget for fulle livet, planen var distanse sammen bakover Hedemarksvidda og Østre Æra var stengt for sesongen, planen var satt. Vi skulle gi han rett medvinds mot Drevsjø, fine cumuluser på himmelen til og være i slutten av aug, så optimismen var god. Startet ut og fikk tak i bobla med en gang, toppet ut et godt stykke bak, kurset frem igjen og fant påny fatt i en flotters drifter. Arne hadde ikke kommet seg ut enda, da ventet eg ikke i den vinden som var.

Driftet mot nybygda før eg mistet alt, kurset mot Kvilheim på østsida av bygningene der kor myrene lå. Leita litt att og frem, mest fremmover siden det var litt vind. Fant påny drifter som kom fra myra og ble med bakover igjen. Synes det var svake bobler, men det gikk jo fort avgårde alikavell. Fikk for første gang 1600 moh og det er lavt inne på Hedemarksvidda, men eg kunne ikke gjøre så mye, måtte bare bli med hele tia. Det var superspennede lavt over alle myrene mot Brumudkampen(826moh), men fløyt liksom på farta til hver vei som eg så innpå fjellet.

Kom meg over og ut mot Østerdalen der kor Åsta-elva renner ut i Glomma, hadde før hatt bobler her og siktet så godt jeg kunne på punkter jeg tok ut og måtte beregne vinden i tillegg. Siden jeg alltid var lavt(under 1600moh) var dette et rotterace inni hodet mitt, kom innover litt ukjent område etter Østerdalen ang. vei og med tanke på bøst. Men fortsatte og stole på farta, ja att eg ville gli til neste myr/åpent område så eg kunne lande på ett vettig vis.

Men det gikk jo flotters, nærmet meg Østre-Æra og boblene ble sterkere og gikk til skybas nå(1700moh). Men dessverre så eg konturene for igjenngroing og det skulle vise seg og stemme. Passerte Østre-Æra på sørsiden og la meg på gli over Osensjøen, pip, pip midt over sjøen. Sjønte fort att dette kunne bli min siste boble, vinden var såpass fart i att bobla hadde driftet midt over sjøen før eg fikk ho. Nu tok eg skikkelig med høyde siden himmelen var så full av skyer, tru eg tok 1850 på varioen, turte ikke mere, ble hvitt rundt meg.

Begynte å gli eg var kommet over Osensjøen og ba til gud om sol, men så "ugudlig" som eg er måtte nok eg hatt en skikkelig omgang med gode og gammeldagse knyttnever om han skulle hørt på meg. Desverre var  det nok han i kjelleren som lyttet på meg og drog meg ned sakte men sikkert. Endte med landing på Slettås som ligger rett nord om Trysilfjellet, landet på en fjellgård litt fra hovedveien uten et eneste menneske tilstede. Pakket og begynte å tusle mot Slettås-sentrum, ja der ja, himmelen åpnet seg og termikken begynte å røske i trærne, forbaskede og. Men nådde butikken og fikk meg en six-pack mes eg setta meg i solveggen og ventet på Tove:-)

NB: Nå klubbens medlemmer og især til dere som ikke har prøvd dette ennå, iår skal alle som har fått litt kjøtt på beina bakover Hedemarksvidda fra Høsbjør. Det er strengt forbudt å gli frem igjen om du har bikka 900 moh fra startbobla, da søker vi medvinds, og det er hvertfall ikke ned til landinga...

Øyer-Frya sammen både med og uten Øyvind Bratberg...

Sørlig drag i luft gjorde att vi ville prøve Øyer en tur, Arne Standlie plukket opp meg og Tove på formiddagen. Så hadde vi en avtale om og møte Øyvind Bratberg på landinga i Øyer kl. 12.00...

Alle bilder: Tove og S-A

Vi kom opp til en stille og veldig stabil start virket det som, det fikk vi bekreftet når alle 4 bøstet første turen. Starten var sånn att snøen bar enkelte steder, plutselig datt du gjennom snøen uten forvarsel, ja det var mange som gjorde seg lett og trippet ut forsiktig med vingen over hodet.

Etter bøsten dro vi opp igjen, eg og Øyvind startet mens Tove og Arne orget med bilene. Det sto fint inn med rotete luft på starten, men vi "byksa" ut og la oss til høyre for og se ka berget skulle gi oss. Traff ei boble ca. midt berget og tenkte dette skulle bli bra. Men det viste seg att vi sjelden kom oss over 1000 moh, enda vi søkte godt adskilt i flekkan.

Til slutt fikk eg tak i en supersvak drifter og ble med bakover, ikke rare greiene men fikk høyde til og gli "såvidt" til Tretten om eg skulle dette ut av denne "drifteren", og kjempa meg opp til 1600 moh. Øyvind var et stykke unna når eg traff "drifteren" og han ble ikke med denne, men så han fikk seg en lav "drifter" som han tok bakover. Han ble med denne og hadde vel ikke mere enn 1200 moh for han måtte gli videre, lavt med andre ord.

Bildet: Bobla eg toppet ut fra Trettenplatået i 2468 moh, Fåvang i det fjerne.

Glei mot godplatået over Tretten og søkte der kor eg bruker å finne bobla, yeeeeha, der bikka eg i ho. Gikk radig oppover og begynte å vurdere kor høgdt eg skulle gå.  Skya på skrå bak meg hadde eg passert i høyde rundt 2000 moh og hadde en fin og høy skybas over meg. Eg stoppa når eg ikke turte mere, tenkte på nedising og ville ikke i skya. Glei videre og håpet på neste løft ved Øyagardan(Gopollen), men det skulle bli vanskelig etterhvert.

Øyvind hadde nu "karret" seg opp i Trette-bobla han og og var bak meg. Ser på trackloggen att han tok mere innover platået fra Øygardan mot Brekkom, det var nok hemligheten her, han bikket 2000 moh her inne.

Eg derimot fikk kun fliser over platået på Fåvang og glei videre, så sol foran meg på et jorde med et grustak og kurset mot det. Eg visste att Eirik Johansen hadde kommet seg opp superlavt ifjor her, så det var siste utvei på meg. Se på bildet kor lavt eg er, tru eg hadde 460 moh på varioen og bare skygge(sola var vekk). Gud hjelpe meg, nå piper det såvidt i varioen, tenker det kan umulig være ei boble så lavt i skygge, men flyr som om det skulle være ei boble. Har du sett på maken, det ligner på ei vanskelig høytrykksboble som slanger seg i en million retninger.

Nå er det full sjerpings og fullt falkeblikk på V2(LK 8000), kjenner på lufta, pipen og stirrer på V2,en. Jada sniker meg opp til 700 moh. og sliter fortsatt, finner ut lufta er vestlig her og stoler på instrumentene mine. Men det slanger seg noe aldeles og eg sjerper alt av erfaring eg greier å samle inn i den lille "hjernbarken" min. Puuuuhh, bikker 1000 moh. og det blir litt sterkere, ender til slutt i 2000 moh. bak Brandstadkampen. Det var litt av et slit, Øyvind var nu langt foran, helt på Frya hørte eg på radioen.

Tar strake veien mot Frya og det er ikke noe mere medvinds. Sjønner vestavinden er her, noe som ofte skjer i området Ringebu når soundingen sier sånn sør, sør-vest på tur oppover dalen. Kommer inn  med ca 1200 moh. mot Frya-rampa og ser Erik sin Landkruser med hg på taket, starten ligger i skygge. Får noe flis eg skrur litt på, får beskjed av Øyvind på radio att han landet på Frya, eg har høyde til å gli videre.

Legger med inn på vestahenget og kurser mot Pyntaberget, lett å holde seg oppe nå pga. vestavinden. Ser en skygate som ligger og slipper snø fra Hundorp og langt oppover mot Kvam. Legger meg på vent og håper jeg kan kurse videre, men kan konstatere att det kommer en til meget stor snøbyge over sulufossen og platået innenfor. Da blir eg liksom stoppet, ikke noe hull heller gjennom "veggen", litt sent på dag også så tidlig på våren. Roper på radioen til Øyvind, men får svar av Tove og Arne som står på Frya-landinga og setter "baugen" tilbake mot Frya.

På tur tilbake er det pip hele tiden, flyr vekk fra hanget og ut i dalen, men det er nok en konvergenslinje eg har truffet på tenker eg. Hvertfall kunne du fly ute i dalen uten å skru, småpeip overalt, herlig tenker eg. Ser det ligger en HG ferdigpakket(Werner Johannessen sin) på landing, Tove og Arne står og venter parrat og er superblid, ja tru eg og var superblid.

Arne hadde fått en fin termikktur på Øyer etter nye påmonterte liner og var helt i hundre kor fornøyd han var med sin M4. Han la ut i det store og breie, tru nok han merket forskjell, de gamle linene hadde gått ca. 120 timer med ei real trelanding som eg sto for ifjor.

Arne gratulerte meg og spurte kor det sto til, han visste eg hadde rømt ned fra Heidals-lufta her forleden. Skal si att lufta idag ikke var for amatører, meget elektrisk i flekkan. Ventet flere ganger på ører og kravat, skarpe overganger gjorde att jeg holdt pusten av og til. 

Men eg hadde 7 kg. ekstravekt i vingen, tatt løs ringen som holdt A-riser samlet(3 risere på A, en for hver line) og dem fikk gli fritt på riser-systemet. Det så faktisk ut som det var et sjakktrekk samtidig som ekstra vekt hjalp til. Før har eg testa ut med 3,5 kg ekstravekt, det var for lite. Vingen går fra 110-125 kg, uten ekstravekt er eg ca. 109 kg flyvekt uten noe med meg. Tippet eg lå mellom 118-120 kg i vingen og eg tror det var perfekt. Tenkte ved flere anledninger nu kommer innklappet, men så på vingen i turbulensen og fikk bevist for meg selv att den stopper når ører flagrer litt. Det hjalp godt på syken denne turen, sjønner kansje eg skulle kjøpt "hakke" mindre str. som går til 110 kg flyvekt.

Vi dro på Fryatun og tok oss en "hambis", og der dukket Werner Johannessen opp, han hadde Flydd fra Heidal til Frya idag. Ja det ble litt snakk og vårlufta iår, den har vært skarp i flekkan. Vi hadde forskjellige teorier ang. vårlufta og vi kom til samme konklusjon hele gjenget. Lufta er meget iskald om våren, sterk sol i tillegg, da blir det sterke kontraster. Om lufta kjøles ned med 2 grader pr. 100 høydemeter istede for 1 grad pr. 100 høydemeter kan man jo tenke seg att lufta "får føtter å gå på oppover". Da blir det sterke krefter som river og sliter i inngang og uttgang, og skulle du f.eks. ligge å skru i inn/utgang, da er du i sterke krefter vil jeg si :-) 

Div. justering på Boom X...

Igår ettermiddag/kveld løsnet eg de ytterste A-riser på Boomen sånn att dem får gli fritt når eg flyr. Så dro eg å kjøpte masse "Kina-ris" og tilpasset det i sela. Har 4 kg bak i sela og 3 kg under vario i dasjbordet.

Alt dette hjalp godt tru eg, hadde meg en vårtur fra Øyer idag med mye elektrisk luft i flekkan, og IKKE ET ENESTE ØRE INNE EN GANG :-)
Tru eg er litt fornøyd nu, ser ikke ut som det ble verre hverfall, speeden funket også optimalt...

Gin Boomerang X (En-D)

Nå har eg flydd Boom X siden i aug. ifjor, og har virkelig fått testa den i skarp vårtermikk fra Heidalen flere turer. Denne vingen er absalutt ikke for alle å fly.

Foto: Jon Grande Dahl, tatt i France med Cheval Blanc i bakgrunn.

Eg har flydd aktivt i 20 år nu med en hel horde av vinger, nesten alle vingene mine har vært hotte. Men eg har jo hatt noen åpenklasse vinger også, den hotteste var en Ozone R-09(åpenklasse). Eg tror jo godkjente vinger(En-D) skal være litt snillere enn åpenklasse, men er ikke sikker på det lenger. Den R-09,en var en skikkelig råtass og eg var i nedre vektområde på den, Boom X er eg også i nedre vektområde på.

Men av en eller anna grunn synes eg Boom X er hottere i flekkan enn R-09. Så mye kravatering som eg har på Boom X har eg aldri hatt før, selv ikke da eg var helt fersk i R-09,en. Ozone R-09 levde og jobbet på en litt anna måte, virket som hver sin vingehalvdel jobbet etter eget bruk. Boom X er kjapp og mye å jobbe med, du får sjelden noe forvarsel når det "smeller" skikkelig. Faktisk fikk eg det på R-09, et lite forvarsel, og lærte meg og takle den bedre enn Boom X.

Vet ikke om eg begynne å bli treg i refleksene mine, men eg slit i rock,n roll luft med Boom X. Rock,n roll luft har eg taklet og flydd i flere ganger i min 20-års erfaring som paragliderpilot. Selv om eg syntes R-09(åpenklasse) var hott og livlig, er ikke Boom X(En-D) noe roligere. Føler eg sitt på nåler for ofte til att det er en godkjent vinge(En-D). Ozone M4 var en kursvinge i forhold til denne saken skal eg si dokker, gled dere over en fin flymaskin i M4...  

Linebytte på M4,en til han gamlefar...

Arne hadde et halvt års planlegging om korsen han skulle hive seg til og bytte liner på vingen, men hørte ikke noe att dem skulle begynne i stua vår. Ja plutselig lå hele vingen utbretta på stua, ja dem lignet litt på Knoll og Tott når dem holdt på. 

Det sto ikke motet til han Petter Smart og den "nye" hjelperen hans. Er heller ikke lenge før dem begynner å syr liner selv, sa fra eg ville ha meg en nysydd vinge med 15 i sideforhold. Det skulle heller ikke by på problemer, dem skulle bare stille inn symaskinen først...

 Først ventre side ble tatt, og det gikk på et blunk syntes eg...

Dem hadde stålkontroll på linene, bli artig å straks gå ut å dra vingen opp og se kor dette gikk. Men dem virket sikker i sin sak, så eg blandet meg ikke inn :-)

Team Longus utvider etter egen ideèr på team-sida...

Litt forandringer på teamsida til Longus.
Vi har laget en egen distanse-liga og 100 km pluss turer på Longus-gutta, vi arbeider med og få andre piloter med i "steingalen-liganen" også.  Vi vurderer en flott premiering til førsteplassen i ligaen, det er noe vi jobber med føreløbig, og det er ikke i boks enda.

Regler for "steingalen-ligaen" er att:
Du å ha minimum trinn 4 og flyr lovlig. Men i tvistesaker ang. om du har f.eks sneiet innom et luftrom helt i grenseland, tatt av av vinden, eller bare skrudd halve boble innom blir du ikke "dømt nedeom og hjem", selv IKKE om du har skiftet batteri i lufta i 20 blåe(selv om vi vet det nesten ikke går an). Men om du gjenntatte ganger bryter f.eks. høydebegrensinger, driter i lov og regler blir du strøket av ligaen uten forvarsel. Dette gjelder også for teamets 4 medlemmer, og har du lyst å være med kan du sende en mail til Stein-Are(pgstein.snabelalfa.online.no), el ei mld på tlf: 96 23 64 32.

Om du vil se nærmere på Teamsida kan du gå inn her Team-Longus eller klikke på linken som ligger oppe til venstre i bloggen her...

Team Longus tur igjen...

Turen gikk til Heidal idag også, vi var optimistiske som vanlig.

Blogg på teamsida:
http://teamlongus.blogspot.no/

Eirik Johansen har oppdatert bloggen sin...

Gamle Novaguttan har blogget om sin første 100 km tur i 2013 sammen med teamet.

Link til Eirik:
Sesongstart og Marginer
http://distanseparagliding.blogspot.no/

Pål Gjersvik endelig tilbake i lufta igjen...

Hadde en avtale med Pål og få stilt inn en splitter ny X-Alps GTO i ettermiddag, plutselig dro vi på Høsbjør og testet utstyret.

Ja det har ikke vært så lett for Pål og bestemme seg for om han skulle slutte å fly etter krasjen på Trysilfjellet i fjor sommer. Men når han hadde bestilt ei ny sele hadde eg bange anelser att vi kom til å få se han i lufta igjen :-)

Litt skrå vind inn, Pål tok seg tre opptrekk for og trene liksom før han flydde ut. Han var nok litt små-nervøs før starten, men det tok ikke motet fra han. Denne gutten var nok sikker på han skulle fly igjen.

 Sto og betraktet Pål mens han dro opp vingen og flydde ut, det så ut so han hadde gjort dette før..

Inn for landing, og på flyturen hadde Pål fått testa alt, full speed og lukket sela helt igjen i lufta. Vi hadde fått justert den perfekt sa Pål og flyturen hadde føltes helt fin ut.

Men rett til Heidal i vårtermikken ville han ikke enda, men flyturer lokalt sammen med andre piloter er høyest på ønskelista hans. Da får vi ønske Pål velkommen tilbake og satse på trygg å god flyving fremover...