Motorstopp - Hamar-landing og snørekjøring med Mikko...

Vegard og Emil kom innom idag, vi justerte tandem-opphenget på triken til Vegard. Sola begynte å titte frem, ja da var det bare å hive seg rundt for trike-tur sammen med Vegard.

Alle bilder: Emil

Her har eg akkurat startet og varmkjører på gården litt, lite visste eg att eg måtte lande i Hamar idag. Det er en fin fordel og kunne starte på gården hjemme, bli liksom litt for lettvint i flekkan...

 Vegard er klar like bak meg, flyplanen var lagt, vi skulle til Hamar en snartur og snu i sol og greier.

Starter på jordet rett sør av huset, var bare et øyeblikk og komme i lufta.

 Sirklet noen runder mens eg ventet til Vegard hadde tatt av, han skulle være fly-guide idag.

 Vegard er også fort i lufta...

En liten runde til ære for fotografen. Ventet til Vegard hadde tatt seg noen runder og tanket høyde, så la vi på kurs mot Hamar ilag. La meg litt bak og over Vegard siden han skulle være fly-guide, kursen gikk mot Mjøsisen rett på nordsida av Jessnes. Nu kjenne eg att eg savne radiokontakt når vi fly sammen, men det kommer. Vi kom til Hamar, tok en runde over foreldrene til Vegard, så kurset vi videre til Hamar-havn. Videre over domkirkeodden før vi snudde og satte kurs hjem.

Men plutselig miste eg turtallet, så stoppa motoren, dro reflexen ned på standard og skjønte eg måtte lande, Vegard lå foran og så det ikke(kansje lurt med radio???). Så meg litt rundt og fant ut att rett nedenfor Hamar bryggeri på iskanten helt i fjæra skulle eg lande, for der var det ei stor parkering like ovenfor så eg kunne bli hentet. Landingen gikk fint, mye folk som strimlet til og lurte på korsen farkost dette var, ja eg følte meg som et romvesen nå:-)

Dro i startsnora og der var det ingen kompresjon, skjønte stemplet var ødelagt. Plinga Tove og spurte om ho så Vegard, han kommer akkurat inn før landing sier ho. Ca. etter 30 min var Vegard og Emil og plukket meg opp, digg det, så etter ei pølse i brød bar det hjem.

Skrudde av toppen og så med en gang feilen, Arne og Thor Arne hadde kommet for og se. Men har sånn halvegs trua att skaden halvegs sjedde på hjemturen fra Lillehammer her forleden da eksos-manifoilen gjenget seg ut. Eg sjekker rutine-messig pluggen og den har liksom blitt renere og renere, og så har turtallet økt litt på maks.

Likevel har det liksom ikke plinga ei bjelle for meg, syntes det var flotters att pluggen brente så fint, perfekt lysebrun-farge. Men idag etter Hamar-landinga var pluggen helt snykvit, bare å innse att det har vært for mager blanding.

Men nu har eg lært "on the hard way", her lønner det nok seg og ha motoren å gå litt med feit blanding.

Men ikke farlig når han Jan på ParamotorNorway har deler på lager til Ventor Ultra. Skal ikke gå mange timan før eg er oppe å putrer igjen.

Men dagen var ung, sol og påskestemning fant eg ut att Mikko skulle få seg en tur. Over ei uke siden sist vi har vært på tur, så vi pakket ski og dro til Furnes-kirka. Denne løypa har eg aldri gått før, så det ble spennende og se kor vi havnet. Startet rett ved Kirka(200 moh) og tok kursen opp mot Hedemarksvidda, var bratt enkelte partier, mye opp og ned, gledet meg til hjemturen.

Vi gikk helt opp til Gråbendalsmyra(520 moh) og tok en liten rast med vann å sjokkis. Dæven no gleda eg meg å kjøre tilbake, hele 15 km med unnabakker. Men etterhvert som vi kom lengre ned syntes eg de bratte utforkjøringene med langrennski og Mikko foran ble skummel. Men Mikko er heilt idiot og springe, eg er sikker på att farta var oppe i melleom 45-50km/t enkelte ganger, men det gikk bra. Og det er et steikanes tempo på den bikkja, må tru om han slektes på meg:-)