Diverse justeringer og topptur med hoTove-mor.

Nå er den verste julefeiringa over, gått over til normal mat ikke minst, deilig det. Har kjørt lillegutt opp til Østerdalen, jentene er dratt til Nes og vi er "to-eina" sammen med Mikko-gutten her på Skauen.  

                          
I formiddag justerte eg opphenget til triken litt lengre frem fordi eg ville ha nesa litt lengre i oppover-retning. Nå tror eg det er perfekt, men må få være å teste det ut først. Følte att eg satt helt vannrett i lufta, med tendenser til att nesa pekte litt nedover, det likte eg ikke.  Men det fans været på nyttårshelga ser ikke så bra ut, kansje et gløtt nyttårsaften, men har ikke den helt trua på meterolygene akkurat der. Men regner med hvertfall det blir en tur i Botsenden(Mjøsisen) imorra og bore litt sammen med Arne for å sjekke ut kor tykk isen er. Er litt i ventemodus også å att Vegard får montert skiene sine til triken sin ferdig, det blir drittmoro å være en til som holder på. Men Arne er heller ikke langt på etterskudd, han mangler bare en brukbar motor til triken, så mekker han fort ferdig produktet sitt:-)

Men etter eg hadde vært oppe i Østerdalen med lillegutt kom eg hjem sent i ettermiddag til julepølse og hjemmelaga surkål, sluuuuuuuurp det gikk ned i ei sabla fart. Så en liten time i sofa med øylokkan helt igjengrodd sammen med ho mor, plutselig bråvåkna eg når telefon plinga. Selfølgelig var det en fly-kollega som ville prate litt pg-trike og om litt nye D-vinger som kjem på markede. Etter endt samtale var eg yr og vill, spurte Tove om vi skulle ta en tur i treningsløypa, jepp sa ho. Spurte naboen om vi fikk låne med Pontus også, inga problem sa han, så da "rasket" vi på oss klær og litt utstyr i ei sabla fart. Hodelykter ble testet før vi kjørte til skytterhuset(pg-landinga) og tok fatt på turen opp sånn litt over halv ni på kvelden.

Idag var det skikkelig sukkersnø og traske i, eg gikk først med Pontus foran meg, Mikko dro Tove-mor trofast etter meg. Vi tok det med ro, gikk sånn "passe hardt" att vi slapp og ta pauser på over 1 minutt, vi stoppet faktisk bare 2 ganger og pusta litt i det bratteste partiet.

Det var en go del snø oppover, men turen opp gikk såvidt over timen, ikke værst det å sånt føre. Løypa forandret Pål og meg på slutten av forrige sesong da vi trente regelmessig og var sprek. Men satser og komme i form denne sesongen også, blir garantert å gå mere på ski i år med Mikko fra Vollkoia i ferdig-oppkjørte løyper.

 

Vi tok oss kun 15 minutter på starten og så på utsikten, fikk også banket all snø av lavo,en. Det er meldt snø imorra som går over til sludd, og regn etterpå det. Da er det godt å ikke ha allverden med snø-tyngde på lavoduken. Bikkjene var storfornøyd med turen, ja eg å Tove ver litt godsliten da vi kom hjem, nå er det "ei kald ei" som eg super på...