17-mai, jaggu blei det pip på Høsbjør....

Idag våkna vi opp til et begredelig regnvær, Tove ordnet seg for og dra i tog med jentene mens eg kula han på sofa med 17-mai stemning på TV. Plutselig plinga Pål og var ferdig med sin feiring med barna, Tove kom hjem og vi fikk servert eggerøre med div stasj og gode greier. Plutselig fant vi ut att himmelen var på vår side og rett ned til Høsbjør-landinga.

Alle bilder: Tove

Vi dro opp en god kjerne; Erik, Geir, Tove, Pål og meg. Når det var skygge ble det litt stille, men fortsatt svakt inn, fikk trua. Geir var litt lunken, men resten av gjenget rigget for fullt. Eg starta først og var nokså spent ka lufta ville gi meg, store våte skyer var det på himmelen...

Glir ut og hører det piper nesten hele tia, ble glad, og jompa inn i fotposen. Til høyre bar det, litt motvind, tenkte eg skulle prøve slalomtraseèn, piiiip, piiiiip. Fortsatt halve bobler, tynte maks ut for eg heiv M4,en rundt i synk på innsida, men det funka og eg tok ca 650moh til og begynne med.

Bildet: Erik og meg. 

Erik var den første som kom ut etter meg og ikke lenge etter Pål i sin/min gamle Apco Simba med Tove sin Voyager. Han hadde jo selvfølgelig sin Factor 2 hos Kristin på Toten bortgjemt i en bod dypt nede i en kjeller. Tru han e litt redd for att vingen skal se dagslys:-)

Vi tulla nu att og frem alle tre uten att noen fikk noe særlig, enda var vi godt spredd i tilfelle gobobla skulle komme frem i all sin prakt. Mens 17-mai toget ruget rundt i sentrum, kneip vi igjen rompa og samlet kjerner. Men fan og, kjernene ble som eg sa før vi starta, våt termikk og vanskelig å ta.

Men tilslutt samla meg og Erik oss på hoppkanten og beg å skru samtidig som det peip i heile runder, jiiiippi, 17-mai here a come... Tok bobla opp til litt over 1000moh og så Erik ikke ble med opp, men kan love dokker det slanga seg hit og dit. Glir frem igjen og treffer ei nydelig boble(dagens beste) som tok meg til skybas. Bestemte meg for å fly hjem, landa og jublet sammen med Mikko...

Tove og Geir fikk seg også flyturer...

Bildet: Pål og Erik.

Øyvind kom til Høsbjør etter eg hadde landa og dro opp for og fly alene, var vel ingen som hadde trua mere. Sa han kunne lande oss meg og få en BLÅ PRIPPS... Må tru om det var Blå Prips som dro han hit:-)...han hadde fått følge av flere ballonger på turen kunne han fortelle, eg og Tove så dem godt fra gården her hjemme...

Øyvind og meg på jordet her hjemme.

 Var en glad og smårusa Øyvind som landet her hjemme, han virka rett og slett våryr. Heldigvis hadde eg fått av meg flyrusen og fått roa meg, men Øyvind var i hudreogti...

Man kan trygdt si det var gjensynsglede her:-)

Måtte få litt koz gogutten min, han e ikke sein å be når kløhanda kommer frem.

Nå gleder vi oss til flere ustabile dager på Høsbjør, kansje vi får hilst på Sverige herfra, det er ihverfall ikke umulig...