Vole-Branstadkampen, 68 km(ny pers)

Pinsehelga: Pratet med Øyvind Jordet på onsdag kveld og vi avtalte og møtes på Rikssenteret torsdag for å fly, der møtte vi Harald som eneste sjel(ble en kveldstur fra Raudbergstulen)
Fredag: Studerte soundingen på kvelden(tors) og fant ut at denne dagen måtte bli knall med den oppstigningskurven. Ingen skyer og hard blåtermikk, skybas skulle gå til 2600moh noe som stemte helt perfekt. Daniel, Egil, Jon(med ny vinge) fikk seg flotte distanseturer med pg.
Denne oppstigningskurven tok jeg ut kvelden før, fin og sprek åpning mellom kurvene. Man ser godt inversjonen som begynner på 750mb(ca.2600moh) og går til 700mb.
Petter i rigginga, her er vi alle forventningsfulle. Men kansje litt for varmt på starten tenker hodet mitt, forandrer fort mening når eg ser Jon fyker til værs ganske tidlig.

Øyvind og meg hadde planlagt og fly sammen, noe som ikke helt fungerte. (radio neste gang) Vi fløy ut og svimsa litt hit og dit, tilslutt møttes vi i ei boble ved Skagsnebb. Den var ikke så god men eg tynte på den til den ble god. Øyvind så en vinge som hadde landet på Sørem som han trudde var meg, så da tok han kursen dit. Jeg toppet ut på godt over 2300moh og begynte og legge planene videre, sklei mot Vågårusti men fant fort ut att vindretninga ikke stemte. Så resten av gjenget foran meg sklei mot vannet på flata over Lalm, kurset etter. Kom lavt inn, fant ikke noe, glei over skarpkanten, visste eg hadde le nå. Tok noen runder i superputtrete løft, ikke noe å samle på, sklei mot Andershøi lavt. Så meg ut et jorde på andre sia elva i tilfelle bom, men når eg begynte på stigninga opp til toppen begynte det å pipe, fikk flere runder nå. Driftet utover skarpkanten og bobla forble fin oppover uten noen form for lehumping som eg hadde forberedt meg på.

-

Fikk ikke ønsket høyde og tok kursen tverrs over til nord i Heidal så jeg skulle få maks høyde over platået. Begynte og komme lavt nu, varoien ulte som en stukken gris, så sabla lenge ulte den i tilegg, fy fan. Så meg ut ei landing ca. midt i Heidal, men ville ta et siste søk over ei seter oppi fjellsia. PANG i ordets rette forstand.

-

Nå var et lite helvete løs i hodet midt, redd i tilegg, grrrr, skru og hold deg fast. Klarte to runder og fortsatt i livet, trudde seilet skulle revne ei stund, varioen hylte helt til den ble stille i flekkan. Trodde eg var ute av løftet, men stiget var så kraftig at det ble stille(har opplevd det noen ganger med pg), så hylte den igjen som et helt orkester, ok, er fortsatt på tur opp. Da blir det nå ikke bøst i Heidal tenkte eg, og så pg-gutta på tur opp i ei boble helt sør i Heidal.

-

Toppet ut i ca 2500moh og sklei sørover, fant litt tjafs sør om rampa men det var ikke verdt å bruke tid her. Sklei til Torgeir hvor jeg samlet meg med pg-gutta, hilste til og med på Daniel. Likte meg ikke å skru tett fire sammen, sklei videre fra 2300moh over teigkampen som ikke funket. Mot "rævskorbola", den funket heller ikke, tok Stein-Are og Øyvind bobla i det skarpe skaret, funka som snus. Driftet mot sentrum av Vinstra nå noe som eg ikke likte, toppet ut på ca. 2300moh, sklei til berget på Harpefoss, så litt forbi, løsnet ei boble mellom revefarmene og kanten mot Gudbrandsdalen. Her toppet jeg ut i 2500moh og gjorde kansje dagens dummeste valg med tanke på glidetallet på Falcon 3(burde presset meg ned til Frya). Tok kursen mot Kvitfjellplatået, kom lavt inn, til slutt under kanten. Traff kun et løft lavt som eg kansje kunne klart under kanten, men supersliten og vondt i hele kroppen gjorde at jeg glei til landinga på Branstadkampen.

Anders kom og pratet med meg like etter jeg hadde landet, han så kor sliten eg var, fikk 1 liter vann av han som en dehydrert kropp trengte.
Øyvind Brattberg kom med ei iskald distanseøl til meg, slurp... Daniel og Egil passerte nå på solsia videre og Jon passerte på skyggesia videre. Grattis til Egil og Jon med ny pers. Fikk sitte på med Øyvind til 8-kanten hvor jeg møtte Erik og Knut. Harald kom og hentet oss, var så digg å sitte på i bussen hvor alle hadde flydd distanse. Ble mye og prate om på tur til senteret. På Otta ventet vi på Nils-Åge (dagens lengste, 171km) som hadde landet på Stange, fantastisk. Han hadde fått haik med Truls til Otta, Daniel og Egil fikk haik med Frode 5 min etter de landet ved Mjøsbrua. Det lønner seg å fly distanse på fredager, da er det masse piloter som er på tur oppover dalen, og som regel ordner det seg med skyss.