Jomfrutur med hg fra Frya...

Skrekkblandet fryd var mitt personlige møte på Frya-rampa med hg, men alt gikk seg til ettehvert. Når vi ankom(ca 11.45) stod det steike godt inn, var nok for mye for meg tenkte hodet mitt. Sa til Erik om eg ikke starter her drar eg til Øyer, men det var morrablæsten som herja når vi kom. Alle startet etterhvert, meg og Ole-Cristian igjen på starten med hg,er. Tom og Morten hadde flydd ut med pg,ene sine. Var supersvakt så vi måtte vente, Tove var nede å henta Thor opp en tur til.

Her rigges det, vingen min ligg i kø.

Meg å Tom måker rampa ren før snø, føltes tryggere synes jeg.

Erik startet med sin Moyes Malibu. Skal si han tok trange kjerner, stod og studerte han.

Ole-Kristian startet rett før meg, han ble liggende ca i starthøyde før det løsnet.

Når eg startet søkte jeg først til høyre, svakt der, sklei til venstre over den lille ryggen som kommer opp fra dalen. Her tok termikken tak i vingen, prøvde å føle på bobla for og finne kjernen og det gikk bra etterhvert. Var oppe i 7 m/sek på topp og hadde gjennomsnittsløft på 4.13 på 60 sek. Hele prossesen opp til skybas føltes egentlig naturlig ut, fikk til å skyve bobla, fikk til å benke, så nå er det mengdetrening som må til.

Men å gli med hg(WW XC 155) kontra pg(mantra R-09) var en rå følelse, det glir kan eg si dokker. En viktig faktor nå med hg er landinger, tenkte landinger selv i skybas. Alt i alt en ny å spennende verden som har åpnet seg for meg, og vil igjen takke Erik Bergseter for fin oppfølging og læremester. Erik har mast for ca 2 år siden eg måtte prøve hg og angrer ikke ett sekund eg ble med på høstens kurs...