Tidlig fjellkryssing, fra Brandstadkampen til Åsta i Østerdalen 8 mil.

Tru må man ha, ikke bare i kirka. Hadde vel ikke eksakt planlagt å stikke så lavt innover fjellet, men blei bare med vinden. Godt oppmøte på Brandstadkampen etter noe usikker værmelding ang høydevinden.

Vel fremme på start etter ei overnatting ved Frode Hauge si hytte på Ringebufjellet, vi var spent på dagen siden det var endel vind på morran enda som hang igjen.

Jeg rigget og bestemte meg for og starte rundt kl. 13.00, jeg visste også att han "Mikkel Rev" sku fly fra Heidal om vinden løyet. Tankene svirret litt i hodet siden jeg visste det hadde vært ganske friskt tidligere, tenkte mye på høydevinden enda, så fikk jeg se når jeg kom i lufta.

Startet først og sleit litt nedi lia før eg fikk tak i bobla, den gikk sakte opp. Lufta var noe turbulent, men tenkte det var litt tidlig ennå, gnikka mæ så høyt jeg overhode klarte og glei mot Brekkom, fant litt tjavs her og der, men ikke noe å bli stolt av akkurat. Kom inn med mye synk under Oppsal-åsen på Fåvang, greide til slutt etter og ha vært veldig lavt og "karre" mæ opp. Herfra glei eg videre mot Gopollen og skrudde på alt eg fant, hadde funnet ut foreløbig att dette er en dårlig dag luftmessig.
Så vanndemningen bak bak Tretten, kurset dit og fikk noe småtjavs som driftet mot Holmsetra. Men det var inversjoner og møkk hele tia, så datt ut av bobla selv om eg søkte febrilsk etter bobla med go-kjerna inni.

Generelt har turen hit ned bestått av utkasting av gode bobler som eg tenkte i hodet mitt; NÅ har eg godbobla, men den gang ei. Var egentlig litt lei lufta, jobbet eg god del med vingen i flekkan.

Men la no på gli videre godt bakom Kråbøl (Øyer-starten). Noe lure-tjavs var jeg borti her og der, du verden så vanskelig dette skulle være i dag, var lei nå. Men ved Hornsjøvegen ved Listra fjellstue (Hafjell) fant jeg ei boble som jeg fikk litt taket på, ble med innover fjellet nå siden vinden hadde dreid til ren vest. Akkurat i det jeg tenkte att dagen var blitt bedre ble jeg spyttet ut av bobla igjen, nå var jeg virkelig lei. Ble med driftere lavt innover mot Hornsjøen/Hornsjø Fjellhotel.

Jeg så Øvre Åstbru-bom og Åstaelva. Satte kursen litt mere mot sør-øst og håpet på termikk, fant en svak drifter sør om Hornsjøen, men ble spytta ut igjen av bobla. Konkluderte med att luft inn på fjellet ikke var noe bedre enn i Gudbrandsdalen, så for meg ned og lande ved Åstaelva ved Skvaldra. 
Men her var eg nesten på finalen så løsna det ei boble, utrulig så lavt eg var over terrenget, tippe hundre meter. Kom meg høyt og jublet inni meg, glei mot Bjønnåsen(kjente trakter) og fikk egentlig fin termikk her. 

Hvor skulle jeg ta veien etter Bjønnåsen, hmm. Dagen hadde vært slitsom, eg var ikke superhappy i hodet, ønsket meg faktisk en B-vinge i den verste turbulensen i dag, ja, ja, det blir vel med tanken. Glei videre mot Bringbu-sæter og fikk ei ny ganke fin boble. Men på tur opp ser eg tre lenticer kommer frem, det hadde eg ikke forutsett på ettermiddagen i dag. Ble nok litt demottivert og mange rare tanker i hodet mitt.
Hadde fått såpass høyde (2.200 moh) att eg visste att det kankje holdt å gli til Åsta i Østerdalen. Det var medvind dit, men nedhellende terreng i skyggeland, så det ble nok endel synk. Det andre alternativet mitt var og gli mot Nordhuet mot Elverum, var litt av og på kusren min nå siden eg ikke likte de lenticene som var kommet.

Det ble den enkleste veien, svak medvind/svak krossvind til Åsta, men jaggu sank det. Så faktisk landing i hogstfelt ved Åstaelva som en plan B om eg ikke nådde frem. Puuuuh, det gikk, kom inn 80 meter over et stort jorde. Men plutselig løsner bobla rett over jordet, eg ble med siden det er landinger overalt her. Fulgte den til ca. 600 moh, men motivasjone ble fort borte da vinden var fra sør-vest, eg gidda ikke å bli med bakover til Rena og samtidig drifte mot D-105 Rena flyplass. Hadde ikke sjekket notam heller.

Fløy ut høyda og landet mot et stort jorde på østsida av Glomma, det var en glede i hodet mitt og stå på bakken igjen. Det var også stor stas i bygda da eg landet, ungeflokken hadde fulgt med meg da eg skrudde over sentrum. De kom løpene hele flokken for og hilse på, det var trivelig, minnet om Mexico. Telefonen ringte også rett etter eg landet, det var Geir Inge, han hadde flydd fra Heidal til Hafjell. Vi konkluderte og snakket om turen, vi ble fort enige ang turbulens og inversjon i dag. Pakket og ventet på fruen som dukket opp litt etter eg var ferdigpakket, tenkte og grublet over turen. Vi parkerte ved Glomma og grillet oss middag, det var deilig og slappe av no, tusen takk.

I etterpåklokskap var det nok lurt å lande i Åsta da eg var ganske sliten etter en sånn turbulent tur, samt att lenticer dukket opp. Men det å slite seg lavt innover fjellet uten mat om du ikke er kjent er ikke et sjakktrekk, jeg er ganske kjent med veier og terreng innover Hedmarksvidda. Visste om eg bøsta, så ble det ikke så langt å gå uansett, holdt meg heller ikke så langt fra fjellveiene som er der.
Eg er mest imponert att det gikk med fjellkryssing siden eg sleit så lavt innpå fjellet til og begynne med.
Men "den som intet våger vinner ikke" er det et utrykk som heter, det passet egentlig ganske bra her.

Fra Heidal til Næroset, 108 km Paraglider-flyvning i Nordpol kulde

Kaldt å langt på fridistanse, hva gjør vi for og holde ut kulda på ca. minus 20 i skybas. Hemmeligheten er rutine og erfaring gjennom mange år, samt smarte valg av klær, sko og votter. Klesstilen blir lagt ferdig kvelden før, samt lading av alle duppeditter, varioer, etc. Det lønner seg alltid og ha med en ekstra vario som backup.

Ja det kan være et hærk og få alle klær helt rett og perfekt på seg uten å bli mellombar, samt att det ikke kommer frem bar hud. Da kan det være godt med litt hjelp på start for og få på siste del av vottene. 

Planlegging av turen kan være lurt, snakket med teamet og Geir Inge kvelden før, vi snakket litt om og snu om vi fikk mye motvind siden det var meldt sørlig utover dagen. Vi visste også att det skulle være bikkjekaldt i skybas, med godt mot møttes vi hele gjenget i Heidal, jeg og Frode hadde Sherif med som hentesjåfør.

Litt om klesvalget først

Det er ikke tvil om att man blir ekstrem kaldt å sitte stille i 5,5 timer i lufta, da må man tenke seg om før man legger avgårde. Jeg personlig føler meg som en månemann når jeg er startklar. 

Klær nedentil:
- Ull-longs
- Ull-bukse, veldig tykk
- Turbukse
- Foret overtrekksbukse
På overkroppen:
- Ulltrøye
- Ullgenser
- Boblejakke
- Dunjakke ytterst
På hodet:
- Hjelm
- Balaklava
- 2 stk bøffer
På fingrene og beina, veldig viktige steder:
- Hjemmestrikka gråvotter
- Vindvotter
- Hjemmestrikka lester (ullsokker)
- Store gode vintersko

Hvorfor skriver jeg dette?
Jo har nok fått spørsmål om jeg ikke fryser på en sånn tur, svaret er nei, jeg fryser ikke. På beina synes jeg store vintersko(gjerne et nr for stort) gjør godt, da får man liksom mere luft inni kontra trange sko. 
På fingrene er det kun votter som jeg aldri fryser på. Bruker du hansker(fingervotter), ja da fryser du garantert. Jeg brukte også Biltema sine varmeputer som jeg hadde under tærne.

Litt om turen:

Det var godt trykk inn, dette var nok ikke bare termikk tenkte eg. Startet først og dro ut, kjente fort att det var endel vind. Fløy nordover til elva for og leite etter boble der siden vinden kunne gi meg en avdrift over start om jeg skulle falle ut av bobla på baksia. Det var hang bortover langs kanten, steg med ca. 200 meter dit. 

Tulla å vaset der borte med elva, skrudde litt, men fant ikke noe bra. Så de andre kom ut og fløy tilbake til start der jeg møtte Frode i noe som lignet på ei boble. Vi skiltes etter ei stund, det var liksom litt rockete og jeg kunne ikke si helt 100% att jeg likte meg. Dro tilbake til elva lengre nord, her traff jeg bobla som tok meg opp til såvidt over 2000 moh, de andre så jeg ikke mere, så glei til Torgeirkampen. Tok høyde her og satset på Teigkampen, jaggu fikk jeg ei fin boble her også. Lufta var blitt bedre enn i Heidalen nå kjente eg, hørte også att Geir Inge var på tur etter meg, Frode måtte lande.

Sklei forbi "rævskorra" ved Vinstra, ingenting her, glei videre til Harpefossbergan. Her var neste fine boble, toppet den og kurset for Frya. På Frya fikk jeg fin høyde og tok strake veien i selve dalen til Fåvang, kjente også att medvinden ikke var der mere. Jeg visste jo att vinden skulle dreie på sør, altså motvind. Men fan tenkte eg, eg snur ikke, eg er jo en fridistansepilot :) Kom inn på ca 800 moh mellom Fåvang og Brekkom og fikk ei råfin boble til ca 2300-2400 moh, rolig å fint, HELT HÆRLIG.

Hadde god kontakt med Frode på radio, både han og Sherif kjørte vær sin hentebil. Geir Inge var uklar å høre, så jeg spurte alltid Frode hvor han var, Frode svarte bestandig att han var hakk i hæl, ikke lenge til han når meg da tenkte eg. Kurset bak huset til Morten Fagerli og tok husbbobla hans til skybas. Eg pleie å kalle den for Gopollen-bobla, men Morten sier det er hans private husboble, så da er bobla døpt til Fagerli-bobla. 

Herfra gikk det til Tretten og Øyer, fikk fin høyde bak Øyer. Men turte ikke å skru meg helt opp nå siden det var motvind og eg var midt under skya, angret på det senere. Med medvind er du fort ute av løftet kontra motvind. Dvs. att eg ikke risikerte å ise ned i tilfelle det sku suge i skya. Kurset for Hafjell, her fløy eg meg litt fast. Eg søkte som en gærning etter termikk, angret med en gang att eg ikke tok 200-300 meter til i Øyerbobla. Humpet meg videre etter ei stund og fant bare tulleting å skru på, satte kursen for Fåberg i håp om noe løft fremme på kanten. Sa til Frode på radio att eg kanskje må lande nå, for eg var så lav, ulovlig lav(ca. 540 moh). Fikk til svar att eg hadde kjempehøyde og måtte pelle mæ videre.

Da plutselig så eg en svart fugl til venstre for meg, den fauk til værs, eg kurset dit. Sattan den var trang å sterk lavt, fikk halve runder med løft hver runde. Nå holdt eg pusten, eg ville jo til skybas igjen, mye erfaring fra drift å slangete bobler kom frem i hodet mitt nå. Jobba godt med den og kunne følge den til 2300 moh, fy fan dette var prikken over i,en i dag. Tenkte att nå måtte Geir Inge være flydd forbi mæ, men nei han lå fortsatt bak sa Frode på radio. Kurset bak Balbergkampen og over Maihaugen øst for Lillehammer. Nå holdt jeg god høyde og skrudde på alt siden det var mere motvind, men så blått hull mot Næroset. Klokka var blitt mange, og innover Hedmarksvidda lå det fortsatt cumuluser. Men eg orket ikke det så sent på dagen og evt bøst i en snøskavel. Glei videre mot Åsmarka og fikk meg ei svak trøsteboble å blåhullet, gav meg på 1200 moh på den siden den drifta tilbake og svakt løft. Glei ut høyda og landet på Næroset. Hørte Geir Inge på radio som sa han hadde Landet på Åsmarka.

Ble brae turer på oss, 103km og 108 km. På flyturen frøs eg aldri, men kjente det stakk litt i kinnene av og til i skybas. Frode og Sherif var på plass 5 min etter jeg hadde landet, kan det bli bedre :) Pakket, så dro vi til Åsmarka og hentet Geir-Inge. Ringte fruen og hørte om ho kunne hive på en pizza sia Geir Inge hadde så steikanes løst på hjemmelaget pizza. Fruen disket opp, vi spiste, slappet av og mimret om turen. Tusen takk alle som var med denne dagen :)

Bilder av klesplaggene mine, mye klær ja, følelse av månemannen kommer frem.

Endelig på G igjen etter 5-års pause

Hvem skulle tro att jeg kom meg til å blogge igjen, hvertfall har jeg en plan om det 🤩🥰

Lillejulaften 2016

God Jul alle sammen :-)

Jeg har ligget på lur og prøvd og fått flydd litt før julaften, å jaggu fikk jeg det til i dag på dagen før dagen. Selv om trua uteble litt ved ankomst av starten på Høsbjør.

 Nissene ønsker oss også velkommen på startrampa på Høsbjør.

(Para-venting med varm kaffe)

Dro opp kl. 10.00 fra hjemme på gården, vi kjørte opp selve Høsbjørvegen så vi kunne se vindpølsa. Den sto fint og rett inn, ante en liten tanke att det kunne være stritt sia den sto rett bakover.

OBS: Dæven hadde tatt feil sekk med mæ opp, var bare tull i den sekken eg hadde røkka med meg. Tove labbet opp mens eg måtte hjem i full fart å bytte sekk.

Kom opp igjen til hotellet og plinga Tove som hadde vært ei stund på start. Det jomer godt i buskene og du får velge om du tar med pg-sekken opp sa ho.

Tenkte den er lett og bære med ei Hike and Fly sele med og labber etter ho. Setter meg ned med rampa for en kaffe i sola mens Tove tripper frem og tilbake. Ja ho hadde rett, det joma godt i skauen. Men etter andre kaffekopp synes eg det slakker med vinden og Tove var enig i det.

(Tove har sydd meg nisselue til og ha utenpå hjelmen)

Sier til ho att eg vil hverfall rigge ferdig og se hva som skjer med vinden, er bare å rigge ned om det skulle bli mye vind igjen.
Men ble helt ferdigrigget og det er fortsatt lite vind uten noen som helst nedslag av høydevinden, bestemmer meg for og starte.

Drar opp vingen i ca. 2-3 m/sek rett inn og rett i sela. Det piper svakt i varioen, men eg tenker det blir en sklitur. Pipingen gir seg ikke og eg skjønner att dette blir hangflyving :-)

Flyr att og frem ei god stund, hanget er ikke som normalt. Flyter liksom på ei luftpute lengre ute fra selve hangkanten på Høsbjør. I hodet tenker eg en liten bølge, men ser ikke vindskyer i nærheten, men visste att det dreiv godt over hodet midt med vestlig retning på vinden.

Tar meg noen runder tilbake til start, men det løfter ikke noe bedre der, heller mindre. Hver gang jeg flyr ut et stykke fra hanget løfter det bedre, og for de som er kjent der er det aldri hang langt ute uten sol å termikk til hjelp. Hodet tenker fortsatt bølge, svak sådan.

Farten begynte og avta, ser pølsa begynner å slamre kraftig att og frem. Noen runder til og eg bestemmer meg for og kurse ned til landing om det skulle bli mere vind.
Om dere ser på de to bildene rett over ser dere eg starter og himmelen er uten vindskyer(lenticer). Men ti, femten minutter ser dere dem i det fjerne mens eg ligger på hanget og flyr att og frem.

 Glad å fornøyd på hovedlanding etter å ha fått "julepillen" i boks.

Visste at Erik og Rafael var dratt til Bjørgeberget med hver sin hg. Eg kjørte Tove hjem og dro etter dem i håp om og få meg en tur til i dag.

Ser att gutta enda ikke har startet mens jeg kjører opp mot Bjørgeberget. Spurter opp og kommer til en tom start, dem har akkurat startet. Ser kun Erik i lufta, Rafael har landa. Det hadde vært stille ei stund, dem hadde venta på forhold.
Erik henger, jeg synes det var sterkt for meg, av-venter litt. Erik begynner og komme lavt, vinden har spaknet. Begynner å rigge meg til, Erik detter gjennom og drar mot landing.

Men nå er vinden fra vestre å bak, mistenker rotor under bølge. Begynner å ser linser på himmelen mot vest og bestemmer meg for og ikke rigge ferdig. Tar med meg pikk-pakket og trasker bort til bilen hans Erik. Kjører ned og plukker opp de flyvende.

Men jeg er kjempeglad og har berget dagen, ja det hadde vel Erik og Rafael også :-) :-) :-)
Krysser fingrene for en eller to turer til i løpet av romjula.

Video av Swing sitt RAST-system på paraglidervinger.

Swing er begynt å teste ut vinger med en vegg tvers over hele vingen som ligger sånn ca. i midten av hele duken. Det kalles Ram Air Section Technology (R.A.S.T)

Håper systemet blir vidreutviklet til hotte vinger også :-)

Heidal til Romedal kirke - 145 km. 16-mai. 2016

Jaggu er det lenge siden eg ha flydd fra Espesetra, ikke siden våren 2013. Dette gjorde godt for en gammel "skrott". Og jeg fikk testet nyvingen (Swing Nexus) i sterkt varierende forhold.

Fikk haik med Trond og Pål oppover til Heidal, vi dro avgårde tidlig og ankom starten tidlig så vi fikk rigget oss til fremst på starten. Har forresten aldri sett så mye piloter samlet på Espesetra noen gang. Flott vær og fint inn hele tiden, ikke for sterkt heller, men heller ikke en sky å se.

Traff også to gamle "goinger" fra HG-siden, Terje og Trond. Dem påstod enda att dem er like sprek som 20 åringer enda, kanskje dem har rett for dagens 20-åringer er vel ikke i verdens beste form.

Pål starter showet litt for kl. 11 og det bar fint oppover for han, nå ble det litt mere liv og røre i leiren. PG,ene begynte og starte som perler på en snor. Jeg kom meg ut ca. ti over elve med håp om å treffe på "husbobla" som kunne løfte meg godt til værs.

Jeg må vel på handa på hjertet si att jeg aldri har brukt så lang tid i selve Heidal for og fått etablert meg i god høyde før jeg stakk avgårde. Det var nokså slangete termikk, skikkelig inversjons-bobler som slanget seg oppover. Du kan trygt samenligne disse boblene med ei luftboble under vann som er på tur opp til overflaten, den går aldri rett opp. Jeg stakk avgårde med andre pulje tror jeg og kurset mot Torgeirkampen.

Vi var en 8-10 piloter som stakk sammen fra Heidal, men de fleste dro over mot andre siden av dalen. Dvs. der korr Teigkampen ligger på sørsiden av dalen. Lite vind gjorde att noen av oss valgte le-sida på Torgeirkampen. Men nesten alle som jeg glei sammen med styrte bare forbi Torgeirkampen, selv Jon Grande også som er godt kjent her. Følte eg hadde lite høyde og ville vente på le-sida til bobla løsnet, Per Sandve hadde samme tanke. Vi tok ikke mange legg att og frem før bobla løsnet, men den var små-sinna nesten hele veien opp til 2000 moh.

Det var ikke verdens beste bobler i Heidal heller, eg jobbet endel med vingen min og lurte på om andre hadde det turbulent. Men når jeg tittet på flere så jeg att disse pilotene også jobbet endel.

Videre glei jeg fra Torgeirkampen og over mot Teigkampen med Per etter meg. Joinet to pg,er til på Teigkampen, men glei bakom i en liten dal sør av selve toppen før eg fant noe som lignet ei boble. Den var treg å dårlig og kurset mot den berømte le-bobla på Vinstra. Ikke noe futt her heller men fikk meg opp litt sammen med Per. Vi kurset videre mot Koto-toppen over Harpefoss som ligger N-Ø av sentrum.

Her var den desiderte styggeste boble til nå, tru Per nesten fikk vingen i fanget. Dro ut derifra sammen med Mauro, Per kom et lite stykke bak. Eg og Mauro tok ei svak boble ilag over Skordalslia, gikk ikke særlig høyt. Men har jo flydd superlavt her "ørten" ganger og satset att det skulle gå denne gangen også. Nå ble jeg alene og var det resten av turen.

Ringebu sentrum.

Det putret og gikk sakte avgårde, ikke særlig med hjelp fra vinden heller. Var stadig innom bobler som brakte meg opp til 14-1500 moh. Tittet på varioen og så milene gikk meget sakte, tenkte at dette bli ikke langt idag.

 Rett ovenfor Kvitfjell, Losna-vannet der fremme.

Fikk plutselig 18-1900 moh over Kvitfjell og optimismen min kom sigende veldig fort tilbake. Boblene generelt var fortsatt av en karakter som jeg kaller "dritbobler", jeg har hverfall til nå jobbet for kilometerne.

Hafjell skianlegg, skrur over Lønstølhaugen.

Valgte og fortsette nedover på vestsiden av Gudbrandsdalen siden eg har gjort det før. Etter Kvitfjell hadde jeg masse små-skruinger med lite høyde, men tett mellom boblene gjorde at det gikk bra nedover. Men fra ca. Lønstølhaugen ble det mistenksomt småpiping nesten over alt, skjønte att jeg kanskje hadde funnet meg ei god linje, konvergens eller noe i den duren.

Hørte Eirik og Ole-Johnny på radioen som hadde landet på strandtorget i Lillehammer, tenkte samme tanke ei stund. Kurset mot Balbergkampen og fikk dagens første boble som eg følte var ei "normalboble", toppet den til 2000 moh tror jeg om jeg ikke huske feil. Bestemte meg for og se om greide hundre kilometer i dag.

Etter Lillehammer mot Brøttum sleit eg igjen med "møkka-bobler", kom ikke høyt heller. Glei over Ulven og traff på ei bedre boble som garantert ville ta meg over hundre nå, hadde 98 km til nå. Kurset over Ring og på østsiden av Moelv mot Rudshøgda.

 Brumunddal i sikte.

Sa til Tove på radio att eg mest sansynlig ville lande på Rudshøgda, gjorde meg klar til innflyving på et jorde. Men der pinadø ca 100-150 meter over bakken begynte det og pipe. Bestemte meg for og klore meg fast. Dette var dagen første boble uten en eneste turbulens og skrudde meg opp til høydebegrensninga(1372moh), herlig med normale bobler :-)

Skjønte att det kunne bli landing hjemme, men svinset litt att og frem over gården vår, 125 km til nå. Der begynte det og pipe igjen, ei flott boble, skrudde meg opp til høydebegrensingen igjen som nå var på 1064 moh. Det bar fint avgårde nå, peip neste over alt, ikke rare skruingen eg trengte for og holde høyda nå.

 Hamar by til høyre.

Ble planløs nå, i tilegg skallebank(dehydrert?) og senestrekk i føtter de siste to timer. Men hadde Tomas Vilster i bakhodet nå som bor like ved Romedal kirke.

Jaggu der ser eg att eg når kirka, da var det bare og se om eg klarte å lande på gården til Tomas. Det klarte jeg fint. Landet og var stokk stiv, klarte ikke å stå så eg "datt på hau", kraup ut av sela og la meg. Tomas kom ut med ei kald Calsberg, den smakte godt. Tove dukket opp etter ca. 5 minutt også, drakk øllen og heiv utstyret i rosett inn i bilen. Pakkinga av utstyr har eg gjort i dag 17-mai, er enda helt stiv og støl.

Konklusjon av Swing Nexus: (85-108 kg)

Jeg veier 85 kg uten en tråd, fløy i dag med X-Alps GTO og full vinteropprustning. Kunne nok tenkt meg den small som går til 98 kg. Anbefaler 90 kg om du er ute etter denne str. av Nexus.

Fordelen med å ha flydd hotte vinger i alle år er att le-sidene ikke er så skumle mere, men man kan heller ikke la det bli en sovepute så man kjører seg i deep shit en dag i leside heller.

Handsfri-farta er noe redusert fra det jeg er vant med, men den glir tålig bra. Kommer nok til og fly C-vinger ei stund fremmover og se videre hvordan jeg liker det :-)

Traclogg fra turen: Espesetra-Romedal kirke

Test av Swing Nexus

Pilot: Stein-Are Skogeng.
Erfaring: 23 år i lufta med pg - ca. 1600 timer.
Vingestørelse: (M, 85-108 kg). Pilotvekt all inkl. 96 kg på testen.

Nexus er super lettstartet, selv baklengs i nullvind.

Da har jeg fått testet en moderne C-vinge med et moderat sideforhold på 6,1. Tidligere de siste årene har jeg flydd D-vinger og flere åpenklasser. Flyvingen min har ofte vært harde og tøffe distanseturer med både termikk fra lo-side og termikk fra le-sider, og endel god vind i flekkan.

De to siste årene har jeg jenket meg og mest flydd litt for kosen sin del, men savner litt distanseflyving også for tiden. Blir nok til att jeg tar meg en og annen distansetur i år, men nå med en snillere vinge enn før i tiden.

Jeg kjøpte meg en C-vinge med ålreite flyegenskaper, og jeg har fått testet Nexus,en litt. Både på speed, provoserte innklapp på ca. 50% og le-termikk med sterk inversjon. Personlig er det deilig og ikke sitte på "nåler" og fly som jeg har gjort gjennom mange år med hotte vinger. Denne vingen er roligheten selv, men man må holde i styrelinene på le-sidene selv om vingen har et moderat sideforhold.

Når jeg rappa ned begge A-risere på ene side dreide den ca. 40-45 grader og stupte litt frempå, jeg kontret ikke på motsatt side i det hele tatt, lot bare vingen gå. Repeterte det 4 ganger og skjedde omtrent det samme hver gang, fikk den på 50 % innklapp med og rappe ned splitt A.

Med min vekt i vingen økte den ca. 12-15 km/t fra handsfri til full speed, ikke allverden hva jeg er vant med. Men hva gjør vel det da vingen er superstabil med full speed, ikke sank den allverden heller, synket lå på 1,6 til 1,7 m/sek på full speed. Speeden er superlett å tråkke og styretrykket (hendlinga) er lett og deilig som den skal være på en C-vinge.

Jeg føler nok jeg kunne hatt et hakk mindre vinge med min superlette pod og lett nødis som veier akkurat 4.9 kg. Selv er jeg 85 kg på strømpelesten, tipper jeg er 96 kg flyvekt i vingen min som går til 108 kg på maksvekt. Jeg gleder meg og prøve en litt tyngre pod med litt ekstra vann med meg for og se hvordan følelse jeg får av Nexus,en.

Vingen har splitt A-risere og splitt C-risere. Dette funket godt med full speed, da styrte jeg med de ytterste splittene(2-liner) til C-riser som er bakerste riser på hele oppsettet. Disse to linene går opp i forgreininger som ligger ytterst og bakerst på vingetippene. Dette fungerer som vingetipp-styring på en reflexvinge, akkurat samme prinsipp. Vingen er veldig svingvillig med full speed om du vil endre kurs brått.

Helhets inntrykket er godt foreløbig, det kjennes ut som den har godt glidetall, gleder meg og teste den opp mot Alpina 2, Delta 2 som ligger i samme kategori på sideforhold.

Jeg testet den godt i le-forhold også på Ramfjorden i Tromsø, der var det inversjon og supervanskelig og komme seg opp, Nexus,en oppførte seg godt. Selv om eg rappa skikkelig til i styrelinene for og få den rundt i ett vanskelig "kakestykke-boble" oppførte den seg henrivende og forutsigbart i forhold til der jeg mente den burde, og den tørnet rundt på femøringen. Det var deilig og fly en snillere vinge på sånne forhold, vi er allerede blitt venner :-)

Men er du f.eks 85 kg. vil jeg anbefale deg og gå for str. small som går opp til 98 kg på maksvekt. Er du ute etter en allround-vinge som ikke skremmer vettet av deg kan du f.eks. gå for en Swing Nexus. Det jeg liker med denne vingen er att den er gankse rolig selv i turbulent luft kontra flere i sin klasse.

Men du får hottere C-vinger som f.eks. UP Trango XC3, SOL Lotus One, Nova Triton 2, etc... Disse C-vingene har et hakk større sideforhold og er nok hakke vassere.