Dro opp i forveien med Johnny, Tove var sjåfør med en avbrekt skank. Skal si det røska i vindpølsa, stanga og skauen rundt oss.
Vinden ulte som han Mikko gjør når det er måneskinn. Johnny og meg pakket ut ilag, Johnny oppdaget han hadde speedpinnen igjen i bilen. Tru ikke han ble lysten på og starte uten den, det sjønte eg når eg bikka meg mot 650 moh...
Ja lå å tråkka pedal hele tia over 600moh. Følte meg ikke så "stor å sterk" nu, 10 kg under minstevekt på vingen i skikkelig "blåst". Men lufta var som smør, så det var bare å komme seg til landing og hente med mere vekt :-)
Måtte jo selfølgelig svinge tilbake og prøve å lokke ut Johnny, men han sjønte nok "lunta" når han så Bommen(X) bikka forover og eg såvidt seig fremover.
Kom meg mot landinga og der ventet Arne og Svein, pakket i full fart og fant frem ekstra vekt og speedpedal til Johnny. Tove kjørte oss opp, vi trasket optimistisk til starten.
Da kom vi opp igjen, Arne, Svein og meg, og hadde jo stirupen med til Johnny som stod å ventet tappert etter den. Vinden hadde avtatt og vi håpet på termikk, skyndte meg ut som førstemann igjen. Lurte egentlig på om det "bar" nå, og det skulle vise seg og bli "slikkeføre" på oss alle, ei stund hvertfall.
Johnny og Svein på bildet, ikke store greiene, men vi klorte oss fast :) Var morsomt og klore sammen med flere vinger. Dessverre ble Arne litt sein og komme seg ut, for vinden kom og tok litt på oss igjen på slutten av tur 2 også...
Jeg og Svein fløy over i slalomløypa siden vi kom lavt og fikk noen piper her og der, ikke store greiene akkurat. Men så sluttet det og løfte og begynte å "speide" etter Johnny, ser han skrur litt over "hoppkanten". Pilte etter han og sneik meg såvidt inn foran kanten.
Vi var tolvmodig og "sleiket" oss sakte men sikkert opp såvidt over 500 moh. Ropte til Johnny og spurte om vi skulle topplande, ja sa han. Men plutselig går kilometer-i-timen ned mot 3-5 km/t fremdrift. Begynte å sige frem til landing mens det peip svakt liksom flere plasser.
Etter ei glistrekka mot landing fant jeg ut att eg skulle tilbake til "hoppbakken", og kurset dit. Men kom tilbake såvidt over 500 moh og sjønte att det var bare å snu mot landing igjen.
Da hadde vi drept den derre berømte "femmeren" fra Høsbjør, og kunne bekrefte att det IKKE er en møkkaplass. Tank ju hele gjenget for en flott flydag sammen, vi får flere, vent og se ;)
Link:
HØSBJØR
