Akk ja, der splintra eg litt av tuppen på propellen. Mandagen så ut til å bli en flotters dag til å dyrke hobbyen min, men han der oppe i himmelen, eller han oppe i mitt topplokk var ikke up to date...
Bestemte meg for og ta av hjemme, Tove varmkjørte mens eg rigget vingen. Alt ferdig koblet til triken og bare å gi klipe. MEN eg hadde gjort forandringer på styredelen(vingetippstyringa) og hadde reflexen på helt minus. Om begge faktorene spilte inn vet eg ikke, men vingen ville ikke opp, men kun til venstre.
Starter og kjenner det drar til venstre, men det retter seg alltid når du justerer med bremsa. Ikke denne gangen nei, så det viser seg att man ikke skal forandre på ting som funker. Hvertfall hadde eg ordna strikk til vingetipp-styringa, dumheten var att eg festa det i begge ender før eg var kommet i lufta og hadde fått det testa først. I tillegg var reflexen helt på minus, det tror eg gjør att vingen kommer attskillig tregere opp enn om den hadde stått i nøytral som er vanlig under takeoff...
Se nøye på bildet, buret er bøyd på toppen, og linepresset presser røret mot tuppen av propellen. Det ene bladet forsvant tuppen av, det andre litt skadet. Ny reserve-proppis er på tur.
Hadde alikavell en avtale å møte Jon nede på isen, så tok med Mikko og Ayla som en avsporing av tabben min idag...
Vi kjørte tvers over isen til Bangsberg siden, videre nesten helt til Nerliholmen før vi snudde tilbake.
Når vi var kommet tilbake skrudde Jon på motoren sin, nesten 1 år sia han sist hadde hatt start på den. Bensinpumpa lekket og det måtte fikses, Jon hadde to turer opp til sentrum før han fikk rette deler og skrudd sammen igjen.
Erik og Vegard skulle komme ned å fly. Men Erik plagdes til og begynne med. Motoren hostet og harket, han fikk absalutt ikke noe trøkk i den. Justerte litt på forgasser til ingen nytte, men plutselig fant vi ut att ledningene som går til coilen hadde dårlig kontakt. Erik fikk fikset det sånn provesorisk så det funket resten av dagen.
Erik har fått iorden og Vegard står klar til takeoff...
Vegard flyr stolt som en hane her, men hvertfall fikk han meg yr og vill. Vegard er litt av en kunstner i flekkan skal eg si dokker, vi holdt på og flire oss ihjel etter han hadde landet, ja tru tåran tell oss begge trillet ei stund:-)
Endelig har Jon fått doningen å gå rett, her varmkjører han.
Helt vindstille når Jon tok av, ja glatt underlag var det også. eg var spent når han dro opp vingen, men det gikk som "pikken i ho Grete".
Her er det rett for han forlater isen, fikk seg en fin tur til Helgøya og tilbake.
Nå kommer Casper,n til helga og vi skal på hyttetur til Bjønnåsen, det blir digg. Vi skal snørekjøre hele helga med Ayla og Mikko.
