PPG-historien min;) Fra JPX 425 pul(1993, mod) til Radne Raket(2011-mod).

En sann historie...

Under kommer hele historien min med PPG, begynte i 1995 på jordene hos pappa på Båtnes(Nord-Lenangen) oppe i Lyngen.

 

 

Den første turen startet eg sommeren 1995 på et jorde i bygda, hadde bare sett flyving med motor på FILM og fikk lyst å prøve. Motor ble kjøpt fra Harstad for kr. 5.000,- av en pilot som ga seg. La meg si att det ennå ikke var på tenkeplan en gang med regler eller forskrifter den gang. Fikk litt blandete føleser den gang ja, gikk bra noen ganger og krasjet også i "flekkan". Husker en tre-propell kostet rundt 5000,- og det ble litt "flis-fokk" av og til, trur eg byttet fire-fem stk(ble dyrt)...

Bildet: Min gamle JPX 425 pul.

Men ga meg til slutt rundt 97-98 og la PPG på hylla, ja den ble på hylla til rundt 2005. Da fikk eg lagd nytt rustfrittstål bur av en "luring" fra Harstad. Han monterte min to sylindrete JPX på buret, men fikk ødelagt bensinpumpa av "luringen". Eg visste ikke kor eg fikk tak ny eller deler heller, kjipt ettersom eg hadde gitt ti tusen kroner for buret. Da ble det hylla for andre gang helt til Johnny Svardal kom på besøk i 2011 og fikk se vidundret som lå på "hylla". Det varte ikke lenge før han fikk rep. bensinpumpa(måtte lime den innvendig) og plutselig putret JPX,en igjen:-) Men det ble liksom den tungvinte greia enda, ikke skikkelige propeller heller og en meget dårlig patent for seletøy-opphenget.

Så i 2012 var Johnny på hugget og sa eg måtte få til noe, plutselig fikk eg en tlf. fra Lyngen om eg ville ha en splitter ny motor, jaaaaaaaa sa eg. Ble nokka steikanes hyper og ringte til han Petter Smart som dreiv Arne,s mekaniske i Brumuddal og spurte om han kunne hjelpe meg, kan du sjønne var svaret:-)))

Da henta vi gass til tigg-sveiseapparatet til Arne og begynte planlegginga. Hadde fått motoren(Radne Raket) nedover fra nord, så plan kom sigende sakte men sikkert. Nå hadde vi et reint bur og trengte bare konstruere motorfester, tankfeste og nytt oppheng til seletøyet. Motorfestet og tankfestet fikset Arne med meg som hjelper, Johnny dreide oppheng av titan til meg mens han jobbet på Norges flotteste verksted(Nordsjøen)

Her jobber Petter Smart og hjelperen hans...

Prøving og tenking hele tiden, Arne vil ikke ha noe på tilfeldigheta. Ja det skal være 110% rett og sterkt, og skikkelig tigget.

Under er vi ferdige med å montert motoren på buret, nu venter vi på Johnny som er på tur over fjellet med opphenget, ja han kom i ei helvets fart. Dro hjem et ærend, plutselig hadde go-gutta fått fast opphenget og sela på plass, tru det var tre stolte karer som hadde trua nå.

Hadde fått nokka notlin av fatter,n som han hadde med seg mens han var på besøk her tidligere i høst.

Her er vi spent hele gjenget på det ferdige produktet, Pappa, Vegard, Arne og meg. Vegard meldte meg inn på kurset noen dager før så det var bare og prøve. Kom meg i lufta perfekt i nesten hundre prosent vindstille og måtte gi meg når det beg å blir mørkt.

Var ganske førnøyd her, kan takke Arne for en fantastisk god og gjennomført jobb. Kan skrive under på att ingenting blir gitt til tilfeldighetene, her skal alt være perfekt. Tusen takk Arne.

Og like mye takk til att eg ble kjent med Johnny som eg pådriver og flink fyr til alt, tenk han lagde opphenget av titan til meg. Kan garantere att uten Johnny og Arne, pluss min kompis fra nord som sendte nedover motoren, hadde eg ikke hatt et ferdigprodukt med pg-motor. Og det er helt toppmoderne med et atskillig sterkere bur en den selges med orginalt, pluss en 13 liters tank istede for 9 liters...

Nå er jeg ferdigutsjekket og hadde Vegard som instruktør, tusen takk til Vegard også... Så slagordet er; "når vi jobber sammen blir vi sterkere og tingene faller enkelt på plass".

Obrestad Havn

Fredag 19-okt fløy eg sammen med noen piloter fra Jæren HPG på Obrestad fyr/havn, dæven det var kysthang gutter, fikk meg ca. 2 timer i lufta med 6-7 topplandinger.

 

Her ankommer jeg litt utpå dagen og har fulstendig panikk når eg ser Per og Jarle henger, ja fikk nesten ikke på meg ei eneste fille før eg hadde gallopert bortover med vingen på ryggen.

 Per startklar med sin Apco Zefira, Jarle sin Nova Ion 2 litt å hviler litt.

 

 Gøran fikk prøve Bommerangen etter att Per hadde lufta seg en liten halvtime med vingen.

Her ser vi Per koser seg på hanget, var marginalt ei stund og kun plass til en i gangen. Så da kom automatisk køkulturen igang og vi delte på å fly:-)

Tok bare Voyageren til Tove siden alt bare var gress og lavt, ja dette var digg etter tørt og kjedelig teori i G5 hele uka...

Link til Jæren HPGK: http://www.jhpgk.com/

E begynt med "bensinrein" i lufta:-)

Ja nu ska pinadø Rein her nede på Hedemarksvidda få se Fjellfinn-kniven når eg kommer putrende rundt i en moderne, flott og oppgradert "bensinrein"...

 

Her skal eg først benytte anledningen til og takke Johnny for pådriver att eg kom igang igjen, og Arne(Petter Smart) som er min trofaste mekaniker, og ikke minst en nordlending som stod for motoren:-)... Uten dem hadde det enda stått på stede hvil, kommer en utfyllende blogg etter helga med flotte bilder fra ombygging og div...

Etter noen års stilstand er det påan igjen med PPG-motor i moderne utgave, litt smånervøs her. Men førstestarten gikk som smurt, litt foroverbøyd sa Vegard og co. som sikkert var enda mere spent når eg tok laus på jordet hjemme...

Her er tredje start samme dag som eg valgte å avbryte etter 250m løping m motoren på ryggen. Fikk beskjed og rette opp ryggen litt, så hadde eg tatt av sa Vegard...

Gud som eg glede meg videre til og putre rundt å leite etter Rein:-)

Åsa funket-Sundvollen skli tru eg...

Hadde en stående avtale med Frode og Espen igår-kveld om og møtes på Åsa å fly idag. Tove kjørte meg og Espen opp(ho skulle videre på et 50-årslag), Frode kom sammen med Marius og Mikael opp etter oss. Terje Brønstad kjørte om kapp med oss opp, ja han fløy om kapp ned med oss også:-) 

 

Meg og Espen først på starten, der har dem hugd så mye att det var rett og slett trivelig og komme å fly her igjen. Det er ikke så ofte jeg er på denne starten, men får bra utelling de gangene jeg er her.

Så er vi ferdigrigget og resten av klanen dukker opp, Frode sier jeg treng ikke starte først, men føler en trang til og ta av siden det bevegde seg i buskene rundt oss. Starter og drar til hyttene på høyre side(tabbe???), får noen knyttnever som jeg ikke greier å ta. Sliter meg lavere sakte men sikkert, ser Espen er på tur ut. Til slutt bøster vi ilag, pakke som fan og skynder oss opp, ser Terje Brønstad også er på tur til landing.

Marius og Mikael henger såvidt over kanten når vi ankommer starten, Frode står startklar og fyker ut når vi kommer opp. 3 hg,er er også ferdigrigget og fyker ut etter hverandre, men dem bøster alle tre.

Bildet: Mikael, Espen og Marius på Åsa-hanget...

Skynder meg og rigge og drar rett til venstre denne gangen, piper som det skal:-)... Får etablert meg i god høyde, skrur termikk og koser meg sammen med gjenget.
Får virkelig testet V2,en, fy fan si eg altså... Somer seg selv ned til 25 meter med en gang eg begynne å skru, ser kjærna nokka så inn i hel... bra på skjermen, somer seg tilbake når eg glir langs hanget. Dette er virkelig det første instrumentet eg er superglad i fra første stund, ja den skifter farge på trackloggen etter kor fort det går opp...

Eg e no kjent for og skryte ut av fan, men Vertica V2 skulle jeg hatt for 10-år siden allerede med den programvaren som er der nå, gosj for et instrument, vårtermikk og distanse, here i come:-))))

Ble alene tilslutt og dro ut etter Mikael og Marius som hadde fått seg godt over timen i lufta. Så Espen trødde seg ned på et hogstfelt oppe i lia halvegs til parkeringa ved bommen...

 

Her landet gutta, flott liten fotballbane nede ved sjøen. Fikk meg 50 min, men gidda nu ikke ligge å kuke på hanget alene, var yr og spinnvill i kroppen siden V2 sto til forventningene...

 

Dukket opp en trinn-2 pilot fra Voss-klubben som hadde sett oss, han lurte på hvor vi hadde startet. Mikael som er den mest lokale her fikk gitt rett info til han og sa att de anbefalte trinn-2 og fly litt på Sundvollen først, enig med han. Landingene på Åsa er ikke for alle, du bør ha litt erfaring pluss att det er endel god høyspentlinjer på kryss og tverss...

Mens vi sto på landinga dukket det opp en "flyge-gutt" fra lufta, det viste seg og være Håkon Brenna med sin Gradient og lettvekts SupAir-sele som "joina" oss på landinga. Tusen takk til et trivelig gjeng, og takk til Håkon som kjørte meg inn til Hønefoss så eg nådde å handle en "logge-sixpack":-) 2 min. før fristen.
Da jogga eg lett opp til min søster og fikk god mat;-), logga og blogga, ja som dokker ser fikk eg "løgge å skrøtte" til dokker alle sammen...

Vertica Sports V2

Der begynner ny-instrumentet mitt å "forme" seg. Kan takke Espen Norman Hoel, Espen Skåre, Rune Kristiansen og Thor Arne Jacobsen for att eg i det hele tatt har lært og slå "dippe-dutten" på og manøvrere meg gjennom menyen og t.o.m fått inn karta inn fra fra Hans Cato.

 

Ka tru eg lurte når eg fikk pakken hjem i posten, var helt alene hjemme så eg blei redd et øyeblikk. Måtte plinge Espen i Asker og spørre litt om det var farlig og ta på instrumentet, ja gråt nesten av glede når eg turte å slå det på;-)

 

Ringte til Thor Arne første kvelden vi skulle starte det opp og han hjalp meg med hele greia. Vi fikk det opp og gå. Mangla noe småtteri og hadde Rune på besøk for et par daga sia som fiksa det lille eg mangla.

Men eg måtte jo ha høydebegrensningene inn på "dippe-dutten", det var jo derfor eg har kjøpt den. Thor Arne var på kveldsbesøk ikveld og eg spurte om vi skulle legge inn høydebegrensningene, tja vi får prøve sa han. Plinga Espen Skåre og fikk råd korsen vi la inn høydebegrensingen til Hans Cato, og vips der hadde vi alt på plass...kansje ikke verden er så avansert alikavell;)

 

Nu ser dere godt grenser og firkanter helt til langt inn i Sverige. Gosj, et sånt verktøy har eg lengta lenge etter. Har såvidt fått prøvd det og det smakte med en sånn stor skjerm så selv eg ser:-) Ja har t.o.m lært selv og finne frem på menyen og tør å trykke på det.

Må bare få takke gutta som har hjelpt meg igang og gleder meg å legge på tur med Vertica V2, skal bare enda invistere i en skikkelig batteripakke som vare minst 12-15 timer...

I god tro...

Steiki, idag skulle nyinstrumentene som eg hadde kjøpt testes, en Vertica V2 og en Competino pluss. Dro på Pærla med Arne, Tove og Brede, onkelgutten min skulle være "Mikko-passer" mens vi fløy.

 

 Her holder vi på og rigge ut av fan, perfekte forhold for garantihang og ustabilt.

 

 Nyinnkjøp og forventningsfull til flyturen, ja eg var yr...

 

Er klar og drar opp vingen, litt kraftig kule tar meg litt av bakken men eg holder vingen over hode og snur meg. Kommer frem på kanten og kjenner det rasler over hode, tenker det er bare et øre og bikker meg ut. MEN...

Det skulle vise seg og bli til en megakravat med 1/3 av vingen innsurret i liner. Greier ikke å stoppe og fyk rett i bjørka på venstre side under vindpølsa, ja der blei eg pinadø forbauset... Men hang nu der, ingen sa et ord, ikke eg heller. Slår av instrumentene og sender ned alle "løse" ting til Brede før  eg sjøl tenker og komme meg ned, henger ca. 2-3 meter over bakken. Arne klatrer opp til meg og hjelper meg løs fra sela før eg pent klatrer ned.

Kjørte heim å henta stigen men til ingen nytte. Arne ringer til Liv og sier ho må komme med motorsaga, kaffe og mat til oss. Da var det bare å ta seg en pust i bakken med gjenget og vente på Liv som skulle komme med asistanse-verktøy.

Vi heiv oss i rene lunsj-pausen, Liv hadde tatt med hjemmelaga kanelboller, det smakte himmelsk.  Vi var litt utpeisa etter vi hadde "moiset" litt frem og tilbake under bjørka som vingen hang i. Må no takke Liv for en rask utrykning, ho sjønte vel att vi trengt litt hjelp denne gangen:-)

Her er vi godt igang etter lunsjen, Brede blir ansatt til å holde alle små-busker vi kutter ned etterhvert. Eg å Arne begynner å gå litt beserk med motorsaga, men får bedskjed av gamlefar og stresse ned litt. Eg vil sage alt ned i ei helvetes fart, men Arne hadde en lur plan så vi skulle få ned vingen hel. Han e fan ikkje dum den karen, han fikk ned hele vingen med liner, etc. uten en minste skramme i flyutstyret. Det må eg si, han kan det å planlegge litt roligere enn eg:-)

Her rister vi ut små-greiner og løv, dro opp vingen i sidevind på start og kunne konstatere att alt var helt og uten rifter. Tusen takk til all hjelp hele gjenget på Pærla idag, og grattis til Trond som fikk seg en flotters tur...

Vågåhelg 21-23 september i flott høstvær.

Helt plutselig fant vi ut att vi skulle ta ei Vågåhelg i det fine høstværet som var meldt. Under skal eg fortelle litt om en fantastisk tur vi hadde fra Mytingsfjellet oppe ved Juvasshytta på lørdagen.

 

Vi leide hytte på Holongsøy Caming og de som kom på fredagen var Espen, Stein, Tove, Stein-Are, Boss og Mikko. Vi var i hundre og forventningsfull til helga, litt planlegging og øl ble det på fredagskvelden...

Vi kom opp et flott gjeng opp til Juvass-starten og fant ut det var bakvind, mest ren øst. Vi meldte fra til Hans og Per-Ivar fra Sjåk att vi var i anmarsj og dem møtte oss på Lom.

Siden det var side/bak-vind spurte eg Espen om vi skulle gå opp på Mytingsfjellet over Juvfonna og starte. Han trenkte bare omtrent 2 sek på og bestemme seg, og plutselig var vi i traskinga som de eneste som ville gå på tur:-)

 Her har vi gått i ca 30 minutter, som dere ser er Juvasshytta i bakgrunn.

Espen var i hundre som vanlig, ikke rart han har fått navnet "engelsk setter". Det var et tynt islag på vannet bak Espen. Det begynte også å gro igjen rundt oss, men vi satset på det skulle komme ei klarning så vi fikk startet.

 Vi brukte hele 45 min opp til 2100moh, og det var ikke så dårlig det.

 

 Espen og meg er statklare på hver sin plass.

 

Skybas på ca 1950moh og vi startet på 2100moh. Det var en nytelse å starte i et blått hull med skyer rundt oss, ble liksom så trolsk der oppe. Og i tillegg er jo naturen helt rå og mektig på Juvass...

 

 

Mytingsfjellet som vi startet nesten helt på toppen av. Nå var skydekket helt vekke, hadde vi ventet ca. 10 min til hadde vi fått hanget der oppe. Det var endel skyer da vi startet så vi måtte bare rett ut mens vi så noe. Men da hadde vi sittet ca. 1 time ikoblet til sela og var en smule hyper å komme oss ut. Det var heller ikke så supervarmt att det gjorde noe, enda vi var megabra kledd i vinterutstyr.

 

 Etterhvert ble vinden ganske kraftig, gikk tregt om man ikke speeda på litt. Tove kunne melde om 10-11 m/sek rett under Durgursmålkampen(1550moh) Men Per-Ivar hadde startet med sin Rush 3 før vindøkningen kom, men han meldte om litt humping nede på Galdesand.

Det stemte bra med vinden og humpinga over landinga. Ja det e no litt naturlig også når det blæs godt nede i Bøverdalen.

Hans og Per-Ivar i positur på landinga. Vi fikk ferske skoleboller og vinerbrød da vi landet hos Per-Ivar. Vi dro opp igjen for og se om det var mulig og fly hang en plass over Raudbergstulen oppe langs veien, men vinden var sterk og ren øst. Så vi slo det av oss og dro til Lom for middag og loggepils...