Idag tidlig på morran(09.30) møttes meg og Arne på Høsbjør-Landinga for testing av Pål sin Factor 2.
Det som er så unikt i Hedemarksklubben er samarbeidet mellom Erik, Arne og meg, 3 sterke stakuker med enorme meninger i hver sin retning av og til:-) Men selv om vi kan være uenig(noe vi sjeldent er) respekerer vi værandre fullt ut og godtar at den andre f.eks har sitt eget engasjement i hodet sitt.
Det resulterer igjen godt miljø når vi er enig og det bikker videre nedover i klubben til dem som kommer etter oss flymessig. Vi kan vel ikke stikke under en stol at vi er de som har flydd desidert lengst(antall år) og fortsatt er de ivrigste.
Tror ikke alle elever er klar over att vi er på topp ti(vil eg tippe) i Norge av de ivrigste sjeler som brenner for sporten vår, personlig elsker eg å fly hele tia:-)
Arne rigger seg til tdlig på formiddagen, ca kl. 10.15 tru eg han fauk avgårde, vinden inn konstant med 2 m/sek. En flott baklengs-start og helt rett linje ut, han kan det gamlefar:-)
Nå er det no en gang sånn at vinger som man får prøve på førehand, samtidig med at godfølelsen og klassifiseringa sitter i flyhodet til den som prøver stemmer, blir det gjerne en av de type vinger som man har vært innom.
Arne har f.eks prøvd min Ozone M4(flere ganger), Geir sin Summit XC2(1 tur) og Pål sin Factor 2(1 tur) og i og med at Arne har så lang flyerfaring klare han å ordne seg et bilde i hodet ka han vil ha.
Dette jeg har skrevet er hvordan det er å ha et lite å fint klubbmijø hvor vi er venner alle mann, og hvordan vi utnytter hverandre på en positiv måte. Samtidig "kriger" vi jo med hverandre når det gjelder flyvinga, men det er på en sunn måte.
Lokal pusjer: Opp i alt dette er jeg en lokal underforhandler for T&R og prøver å yte den servicen og erfaringen som eg har bygd meg opp på gjennom straks 20 år overaktiv paragliderpilot. Att jeg ble forhandler for T&R ble tilfeldig, i gamle dager da jeg bodde nordpå solgte jeg noen vinger for Apco og Swing men ble mye pes etterhvert. Men hvertfall stiller T&R opp hele tiden med service, reperasjoner, line-sying, etc... Og så har dem alltid en vinge på lager om noen "river" sin i fillebiter om vi treng det her oppe i Hedemarken.
Noen synes det ikke passer seg att vi som er instruktører skal selge utstyr, men tenk over, alle selgere i Norge er instuktører, ja alle er pusjere, hele bunten.
Men snu på flisa og tenk; hvordan skal vi utnytte det? Jo nemlig ved å bruke sånne som meg i miljøet med all den erfaring eg har bygd på gjennom årenes løp. Ka skulle flymiljøet vårt uten sånn som oss gamle stakuka, som er villig til å ofre hele livet for og hjelpe andre som vil fly? Vi brenner jo som fan for dette, og ønsker hele tia det skal komme nye ildsjeler etter oss, selv om ikke nye ildsjeler veks på trær:-)
